Dagbok Inka Trail 5. - 22. oktober 2012
LØRDAG 21. OKTOBER
Jungellivet er herlig!
Naar vi landet i Puerto Maldonado for et par dager siden slo varmen mot oss. Det var rent saa vi nesten ikke klarte aa tenke eller bevege oss.. Men vi hadde ikke foer lagt ut paa elva i den motoriserte kanoen, og begynt aa snavle paa rislunsjen som ble servert i palmeblader, foer regnskogen viste oss sine krefter...! En graa vegg kom veltende mot oss, og plutselig var den stille elva blitt hvit og skummende. Lynet flerret over himmelen i ett sett, mens vi lurte paa om Tor med hammeren var kommet etter oss.. Vi befant oss i regnskogen, og det var herlig!
Dagen etter opprant med sol og en mer dempet varme. Lodgen vaar laa ved bredden av en innsjoe skapt av at elva en gang har skiftet retning og kuttet en meander. Vi sto opp grytidlig for aa bli padlet ut mens dyrelivet og regnskogen vaaknet. Og det fikk vi beloenning for! Foer frokost hadde vi sett broeleaper, store og smaa kaimaner og fugler med alle slags farger og lyder. Og vi hadde stiftet naert bekjentskap med en familie av den utrydningstruede elveoteren. Etter lunsj ble vi ledet ut i skogen. Vi moette kinintreet - som gir medisin mot malaria. Den straalende, blaa morpho-sommerfuglen floey over hodene vaare. Vi saa maur som gir deg foelelsen av aa ha bli truffet av en gevaerkule om du blir bitt.. Vi lot oss fasinere av den vandrende palmen, som flytter seg dit lyset er. Og av kampen for livet, baade gjennom konkurranse og samarbeid! Tank at en maur og et tre kan ha et perfekt partnerskap.. Mauren renser treets stamme for snylteplanter, og til gjengjeld faar mauren soet sevje aa spise. Hele regnskogen er rett og slett et fortryllende og laererikt sted! Dagen ble avsluttet ute paa innsjoen igjen, med verdens vakreste solnedgang - og vi ble alle helt stille av beundring. I alle fall helt til vi vandret en runde rundt lodgen med hodelykter i moerket, og fant knyttnevestore, haarete og sinte tarantellaer 5 meter utenfor doeren! ...
Paa vandringen tilbake til elva i dag svevet sommerfuglene rundt oss paa alle kanter, og vi ble hilst farvel av noen utrolig soete capuccinoaper. Returen paa elva var den rake motsetning av turen til - det var straalende sol og stille. Men vips: En flytur og noen timer senere befant vi oss i en helt annen jungel igjen: den menneskeskapte av betong. Vi er tilbake i Lima, og naturens lyder er byttet ut med bylyder. I morgen gjenstaar en sightseeing i det historiske Lima. Saa setter vi oss paa flyet som tar oss hjemover igjen.
Dette er siste reisebrev fra Peru for denne gang. Vi har hatt en fantastisk fin tur, og gleder oss til aa dele historier og bilder med dere der hjemme!
Anna-Marie sier tusen takk til sin siste gruppe (for denne gang i alle fall), for et veldig flott reisefoelge. Som sagt foer: Son mis chicos para siempre!
- Anna-Marie
Tusen takk for vel utført jobb, Anna-Marie! Du har leda mine Inka Trail-turar heilt sidan me starta med denne turen i 2008. Alle som har reist med deg veit at du er den fødte reiseleder - kunnskapsrik, strukturert og alltid blid. Desverre var dette den siste turen din. Tusen takk frå meg og heilt sikkert også frå alle dine fornøyde kundar gjennom åra...
- Jarle
(Foto: Anna-Marie Haugen)
TYSDAG 16. OKTOBER
Hola amigos!!
I kveld kom vi tilbake til Cusco etter en fantastisk Inkatrail! Det er en lang tur, med mange og lange bakker - men du verden saa utrolig mye vakkert vi fikk oppeve!
Foerste dagen begynte vi aa gaa langs Urubambaelven til vi tok innover et nytt dalfoere mot landsbyen i Wayllabamba. Lunsjen vaar ble veldig morsom, med kattunger, hunder, grisunger, hoener, haner, kalkuner og kyllinger alle veie! I leiren et stykke lenger opp i dalen hadde vi tusenstjerners overnatting og minst like mange stjernes oppvarting. Vi sier dere dette: Inkatrail er nesten verdt aa gaa for maten og servicens del alene! Treretters til frokost, lunsj og middag. Kaker, popcorn og varm vin siste kveld... Og alt tilberedes i et telt paa medbragt gass.. Helt utrolig!
Dag to var en laaang bakke oppover, fra ca. 3.000 m.o.h., opp til 4.200 m.o.h, og saa mange trinn nedover igjen til leiren paa 3.650 m.o.h. Et lite stykke opp i bakken forlot vi sivilisasjonen og gikk inn i subtropisk skog. Det var nesten som aa vaere i en eventyrverden. Vel over toppen og framme i leiren var det godt aa finne soveposen etter middag - det var en toeff dag. Men for et landskap og for et fantastisk vaer. Om natta styrtregnet det..., men:
Da vi begynte aa gaa dag tre kom sola fram igjen! Dag tre hadde flere bakker oppover og nedover: De kaller det peruviansk flatt her. Paa veien gikk vi forbi flere fantastiske Inkaruiner - det var et vitne om at vi naa var naermere maalet enn noensinne, altsaa Machu Picchu. Den siste bakken nedover var lang, lang, lang, 1.000 hoeydemeter nedover faktisk! Men ogsaa denne dagen boed paa fortryllende landskap: Taakeskog, bambus og orkideer er blant det vi kan nevne. Med utsikt mot Machu Picchu-fjellet, vel vitende om at bak denne groenne ryggen laa et av verdens syv, nye underverker og ventet paa oss, - sovnet vi siste kveld i soveposene vaare.
Og saa ble vi vekket grytidlig i dag for aa gaa sjarmoeretappen. Vaar gruppe gikk fra leiren helt sist av alle, og vi fikk stien for oss selv i straalende sol! Da vi kom fram til den beroemte solporten, laa Machu Picchu der og glitret i alt det groenne nedenfor oss, mens vi spiste frokost! Snakk om frokost med utsikt!! Saa gjensto det bare aa ta en runde rundt i dette underverket, for aa laere mer om det av vaar fantastiske guide Elias. Og vi kan bare skrive under: Machu Picchu er virkelig et underverk! Og det til tross for at antageligvis saa er bare 60 % gravd fram og ut av skogen ennaa!
Vi har hatt en helt vidunderlig tur i Andesfjellene, og vi kan bare anbefale den til alle dere der hjemme som har lyst og foetter som vil gaa. Det er virkelig verdt det! Og det var ikke helt fritt for noen vaate oeyekroker her i dag. Dere faar se flere bilder naar vi kommer hjem. Naa kaller jungelen! Vi hoeres igjen om et par dager.
- Anna-Marie
(Foto: Anna-Marie Haugen)
FREDAG 12. OKTOBER
Vi er i Inkaenes land!
I gaar sate vi oss paa bussen nordover fra Puno og Titicacasjoen mot Cusco - Inkaenes hovedstad. Vi fulgte altsaa i de foerste inkaenes fotspor, siden legenden forteller at de steg opp fra Titicacasjoen og la paa vandring til de fant fruktbart land - hvor de kunne grunnlegge hovedstaden i det som skulle bli et stort imperium. Dette fruktbare landet fant de i Cusco - som paa quechua (inkaenes spraak) betyr "Verdens navle". Og et stort imperium ble det etterhvert! De la under seg, baade med makt og mere strategiske allianser, hele dagens Peru, Bolivia, deler av Chile og Argentina, Ecuador og deler av Colombia. Paa mindre enn tre hundre aar!
Men tilbake til bussturen. Det er en lang tur, men du verden hvor vakkert det er oppe i hoeyslettene i Andesfjellene! Vi stanset bl.a. paa vaar turs absolutt hoeyeste punkt: La Raya 4.335 m.o.h. Og vi stoppet ved et kulturminne fra Incatiden, hvor vi bl.a. fikk se tempelet som de hadde konstuert til aere for sin oeverste skapergud: Wiracocha. Men jeg tror alle var minst like imponerte over de geniale lagerbygningene for jordens avlinger!
Saa kom vi da altsaa til Cusco i kveldinga i gaar. Og i dag har vi sett oss rundt i denne fantastiske byen - saa utrolig vakker der den ligger omgitt av groenne fjell paa alle kanter! Vi har vaert paa sightseeing og laert mye spennende om Inkaen og hans folk. Ja, for dere visste vel at Inka betyr "konge" og derfor er en ekslusiv tittel forbeholdt den oeverste leder?
Det ble ogsaa omsider litt tid for egen utforsking av byen. Jeg er sikker paa at byen falt i smak! Og jeg syntes jeg hoerte snakk om marsvin til lunsj - saa her suger vi inn den andeanske kultur paa alle vis!
I morgen starter denne turens kanskje absolutte hoeydepunkt: Inkatrail! Alle har faatt god akklimatisering til hoeyden - og vi gleder oss naa veldig til aa tilbringe fire doegn i fjellene, paa vei mot Machu Picchu!
Dere hoerer fra oss naar vi har kommet tilbake. Inntil da oensker vi dere fine hoestdager der hjemme!
- Anna-Marie
(Foto: Anna-Marie Haugen)
ONSDAG 10. OKTOBER
Kamisaraki fra Titicacasjoens bredder!
I dag har vi navigert paa verdens hoeyeste navigerbare innsjoe - som de kaller Titicacasjoen. Med sine 3.830 m.o.h. ligger den i alle fall hoeyt.
Innsjoen er 8.560 km2 og har mer enn 30 oeyer. Maks dybde er 293 meter, og med bare 9 grader i vannet (og litt forurensning) var det ingen som lot seg friste til et bad...
Vi besokte bare en av oeyene der ute i dag, men den var til gjengjeld flytende! Urosfolket bygger oeyer av siv, som de setter sine hus av siv oppaa, hvor de spiser siv + det de jakter paa og fisker i innsjoen. Det er et fargerikt, men spesielt liv. Tenk deg aa leve hele ditt liv paa ca 30 m2 sammen med 6 andre familier, naar de eneste gangene du er av oeya er naar du ror en tur, eller er paa skolen inne paa land hvis du er barn. Livet maa bli ganske intimt, og guiden fortalte at det hender de blir uvenner - men da sager de oeya i to og fortsetter hver for seg i to grupper...!
Urosfolket valgte antageligvis aa bo slik for aa komme unna fiender i sin tid. De har vaert jegere, fiskere og sankere i flere aarhundrer. De sier de har sort blod, er etterkommere av solen, og at de ikke kan drukne. Det er vel en fordel naar hele livet tilbringes paa vannet. I dag bestaar Uros av ca 60 flytende oeyer, og i tillegg til naturalhusholdet lever de i dag av turismen.
Det ble ogsaa en liten runde ut i en tradisjonell sivbaat, saa da fikk vi foele oss litt som vaar landsmann Thor Heyerdal en stund, bortsett fra at vi ikke trengte aa loefte en finger selv!
Etterpaa har vi ruslet litt gatelangs, og noen har ogsaa faatt handlet seg minner med hjem. I kveld skal vi paa folkloreshow, og se paa peruanske danser og folkedrakter. Det blir stas!
- Anna-Marie
(Foto: Anna-Marie Haugen)
TIRSDAG 9. OKTOBER
I dag har vi hatt nok en straalende dag, og den har vi tilbringt paa og ved Stillehavet.
Vi laerte forresten hvorfor det heter Stillehavet da vi kom hit: Det er jo ikke saann at hele det store Stillehavet er saa stille, alltid... (Stillehavsoeyene har f.eks. en hefitg orkansesong). Men da spanjolene kom hit etter aa ha krysset Atlanteren med mye slags vaer, var det stille her. Ergo: Stillehavet.
Ganske stille var det ogsaa i dag, da vi satte oss i baat for aa bli med ut aa betrakte det yrende fuglelivet paa Ballestasoeyene. Sola straalte, og vi hadde et fantastisk skue alle vegne! Pelikaner i vaardrakt, herlige pingviner, skarv i hundretusenvis, inkaterner, havsuler og gribb - overalt! Og i tillegg noet vi synet av de sjarmerende sjoeloevene som slanget seg og slappet av i nesten hver en berghylle. Veldig goey!
Paa vei tilbake til Lima moette vi paa Camino Inka (Inka trail) noe tidligere enn forventet, og det ble plutselig til at vi fikk litt bonustid ved Stillehavet ogsaa. Det viste seg nemlig at hovedveien inn mot Lima var stengt i flere timer paa grunn av et bilrace kalt "Camino Inka"... Men med en veldig grei bussjaafoer, og passasjerer som ikke sier nei til uventede eventyr var det absolutt ikke noe problem! Vi tok bare veien under hovedveien vi, og ut til strandbyen Cerro Azul. Her tilbragte vi tre morsomme timer. Det ble fin-fin prat med de lokale fiskermennene, og ioeyetakelse av dagens fangst. Vi kjoepte ogsaa snoerer og levende agn for aa proeve fiskelykken fra piren selv (uten hell). Og vi fikk mange smaa peruanske venner som ville fotograferes sammen med oss da vi fortalte at vi var vikinger. Det var ikke saa farlig at de serverte bare skvipen Nescafe i den restaurantbaaten vi kapret - vi hadde det veldig fint der ved bredden av Stillehavet!
Og naa staar vi snart klare for enda flere spennende inntrykk: I morgen reiser vi til Titicacasjoen!
Hasta pronto, vi hoeres snart!
- Anna-Marie
(Foto: Anna-Marie Haugen)
MANDAG 8. OKTOBER
Den store lekedagen!
Oj,oj,oj - den herlige oerkenen gjoer oss til frydefulle barn igjen! I dag har vi hatt en spenningsfylt dag her ute blant sanddynene.
Vi begynte med aa sette oss i smaafly for aa beundre de fantastiske Nazcalinjene - disse gigantiske, mystiske geoglyfene som bare er synlige fra lufta. Flere hundre figurer som forestiller blant annet en ape, fugler, edderkopp, hunder samt mange geometriske moenster. Hvem laget disse linjene som man maa opp i luften for aa se hva forestiller? Naar? Og hvorfor? Ja, si det, vet ingen den dag i dag... Man antar at det var folk fra den historiske Nazcakulturen som har laget dem, men det merkelige er at dette folket, som ogsaa var dyktige keramikere og tekstilmakere, aldri har gjentatt disse figurene i annet haandverk. Ingen andre steder. De er unike. Saa, er det da likevel Erich von Dänikens teori som stemmer? - At det er utenomjordiske som har laget dem? Eller er det hele en del av en gigantisk kalender, slik som Maria Reiche mente? Uansett: Fantastiske er de!
I ettermiddag reiste vi ut til den ekte oasen Huacachina. Midt mellom sanddynene ligger et vann omgitt av groenne palmer og traer. Et av Perus mest populaere steder for romantiske utflukter, og for lek i sanden! Vi fikk med oss en lokal sjaafoer som raste ut i sanddynene i 100 km/t - og vi satt paa! Vi fikk ogsaa proeve sandboarding. Alle mann (men mest damer) suste utfor den bratte sanddyna uten aa mukke! Jeg har lovt aa fortelle at sjaafoeren syntes vi var saa toeffe at han tok oss med til den bratteste bakken med en gang etter den foerste. Og her var ingenting annet en sandfylte glis etterpaa! Utrolig artig!
Naa dusjer godtfolket sand utav oerene, rister sko og toemmer lommer. Det blir tidlig kveld. I morgen TIDLIG skal vi en liten tur ut paa Stillehavet!
- Anna-Marie
(Foto: Anna-Marie Haugen)
LØRDAG 6. OKTOBER
9 troette, men glade nordmenn landet i gaar kveld i Lima. Selv om det var kveld naar vi kom fram, og selv om den karakterisktiske Limataaken (klimatiske forhold gjoer at de har skodde 9 maaneder i aaret), laa temperaturen paa 19 grader - og det foeltes varmt og godt aa komme ut av flyet. I dag har vi kjoert buss soerover langs kysten for aa komme til Ica. Bussturen byr paa mange inntrykk langs veien - og med en fantastisk lokal guide ombord ble ikke den lange turen kjedelig! Vi har i dag faatt innblikk i Perus historie, kultur, oekonomi, dagligliv og mye mer. Naar historien om Inkaene fortelles i foersteperson og nesten dramatiseres .. Og naar historien om frigjoeringen fra spanjolene fortelles med hjerte og sjel; "Somos libres, seâmoslo siempre" (Foerste linje fra Perus nasjonalsang: "Vi er frie, maa vi for alltid vaere det!") - lever vi oss inn og gleder oss bare enda mer til resten av reisen i dette rikholdige landet! Vel framme paa en oase av et hotell i oerkenen kastet vi oss med ivrige ganer inn i det peruanske kjoekkenet! Det ble servert mange porsjoner havabbor fra Stillehavet her i dag - og det hoertes ut som det falt i smak! Saa klatret vi opp paa sanddynen bak hotellet og fikk med oss solnedgangen mens de frittgaaende paafuglene skrek rundt oss. Eksotisk! Vi gleder oss til morgendagen, da flere ekspedisjoner baade over og ut i oerkenen staar paa programmet! Noen skal fly ut i smaafly for aa betrakte de beroemte Nazcalinjene, og paa ettermiddagen skal vi alle ut og leke oss i sanden. Foelg med oss her!
- Anna-Marie
(Foto: Anna-Marie Haugen)
ONSDAG 3. OKTOBER
Fredag 5. oktober startar årets høsttur til Inka Trail. Astrid D, Morten, Sigmund, Lilli, Lisbeth, Harald, Randi, Anne Brit og Astrid M. er no klare til avreise, sammen med reiseledar Anna-Marie Haugen. Peru-turen er ein svært variert tur og dei vil få oppleva Inka Trail og Machu Picchu, dei flytande øyane på Titicaca-sjøen, regnskogen, Ica-ørkenen (Nasca-linjene), Ballestos-øyane og mykje meir. Her er det berre å åpna sansane på vidt gap – det er mange inntrykk som skal inn. Følg med her for oppdateringar undervegs, no startar Sør-Amerika eventyret.
- Jarle
Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her
Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka
Bilete frå tidlegare turar (Foto: Anna-Marie Haugen)