DAGBOK KILIMANJARO 28. DESEMBER 2023
ONSDAG 10. JANUAR
Heime att! Her er fleire bilete frå ein fantastisk tur med ein flott gjeng. Les oppdateringar og sjå fleire bilete lenger nede på denne sida. Oppdatering frå Zanzibar kjem kanskje i løpet av ein dag eller to frå dei heldige som avsluttar turen der...
- Jarle
MANDAG 8. JANUAR
Safari 7 januar og sykkeltur 8 januar.
Det er tidlig frokost, kl 0600 og avreise 0630. Vi skal kjøre ned i et krater og se etter ville dyr.
Før krateret ble til, stod det er fjell nesten like høyt som Kilimanjaro. Dette kollapset og dannet et stort krater. På bunnen er det mange mil med grønnt gress og soda-vann. Her nede trives blant annet sebraer, løver, gnu, nesehorn, flodhester, hyener og flamingoer. Det er for bratt for giraffen å komme seg ned i krateret og det er også for få trær for den til å overleve.
Denne dagen fikk vi se en del forskjellige ville dyr. Det er rart hvordan mange biler samler seg for å se på noen løver som ligger å slapper av i mellom buskene. Hver minste bevegelse og du hører hvordan det knipses med mobiler, kameraer og lange telelinser. Hadde bare løven visst hvor populær den var…
I dag har vi vært på sykkeltur og sett på hvordan de lokale sår og dyrker ris. Vi har også fått vært i en bananplantasje, samt observert hvordan mangoer ristes ned fra treet. Vi fikk til og med noen mangoer til lunsj. De smakte himmelsk.
Deretter bar det videre til et lokalt marked hvor de solgte grønnsaker, kjøtt og frukt. Her fikk vi smake på gul og rød-banan. Det tydelig at vi er populære når vi sykler langs veien. Det dukket til stadighet opp små og store barn som ropte for full hals «hello, hello», mens de vinket til oss. Empati-hjerte har lyst å gi penger til hver eneste av dem, men det går desverre ikke.
Turen gikk deretter til et besøk hos masaaiene. Her fikk vi oppleve sang, dans og hopping. For masaai-mennene er det å hoppe høyt et tegn på styrke.
Vi ble kledd i drakter og kvinnene med pærler rundt halsen. Omvisning i husene laget av ku-bæsj og andre ingredienser gjorde inntrykk.
I de små husene lever de tre til fire stykker. Det er ikke noe lys og de bruker åpne flammer inne i huset for å tilbrede mat. Eneste vei for røyken å gå ut er gjennom en smal hovedør. De går 5 km til skolen og 10 km for å hente vann. Eselet er en god hjelper. Barnehagen består av en firkant laget av noen stokker. Kan minne om et dårlig bussskur i Norge. Masaaien som jeg og Malene fikk omvisning av kunne fortelle at han var født og vokst opp på denne måten. Han snakket godt engelsk og kunne fortelle at det var fordi han hadde gått på skolen frem til 7 klasse.
Etter omvisningen fikk vi mulighet til å kjøpe armbånd, krukker, salatbestikk som kvinnene hadde laget for hånd. Maria blakket hele vesken for noen koppebrikketer med bilder av ville dyr på. Denne er laget av «soft-stone». Det var flaks Maria fant en 20 euro seddel i vesken slik at hun fikk med seg souveniren hjem.
Det er også flaks at Jarle er en levende minibank slik at Maria kan gjøre et uttak av flere dollar for den videre reisen.
Nå venter en bedre middag og utlevering av diplom for å ha nådd toppen av Kilimanjaro.
Dette er vårt siste måltid sammen før vi skiller lag. Jarle, Arild, Øyvor og Malene reiser hjem til Norge med fly i morgen. Mens Egil, Olaug, Maria, Elin og Ida reiser videre til Zanzibar.
Dette har vært en fantastisk minnerik tur med en fin og sammensveiset gjeng. I løpet av denne tiden har vi lagret nye minner og skapt relasjoner som vil fortsette videre. I safaribil nr. 1 har det blitt delt erfaringer om livets oppturer og nedturer, om dating, kjærlighetssorg, forelskelse og om livet generelt.
Så på vegne av gruppen avsluttes dette innlegget med noen ord til Jarle:
Jarle Trå
Mannen uten en tå
Takk for alt du har lært oss
Til og med Egil Brekke fra Voss
Har du lært at det lønner seg å kjempe og sloss
Det var sånn det føltes når kroppen sa stopp
Den ville rett og slett ikke og hjertet gjorde nesten ikke flere hopp.
Men opp Kilimanjaro skulle vi alle
Det følets av til ut at drømmen skulle falle.
Men du gav oss aldri opp
Du sa aldri stopp
Du lurte oss videre med visdomsord
Og plutselig stod vi på toppen av Afrikas høyste fjell på denne jord
Du er tolmodig snill og grei
Vi er alle nå litt lei
Det er fordi du ikke lengre skal holde dagsplanen for oss
Det vil bli mye rot de første dagene på Voss.
Alle i gruppen er enig i at vi ønsker å reise med ditt firma flere ganger
Så vi håper du kan gi oss noen gode rabatter
Det er dyrt å reise nå
Men vi er heldige som kommer hjem med mer enn en tå
Vi skal love at vi skal spare til ny tur
I mellomtiden vet vi at du ikke vil ta deg en lur
Om ikke lenge skal du ut å reise og guide igjen
Vi ønsker deg masse lykke til og håper vi sees igjen
Hilsen kilimanjaro-gruppen din 2023/2024
- Maria
LØRDAG 6. JANUAR
Safari dag nr 1.
Me reiste spente frå hotellet i dag tidlig. Etter nokre timar i bil inkl bunkring av verdens dyreste sjokolade ,som blei kjøpt av Arild (80 kr). Han er foresten ungdommen i gruppa. Sidan han er den eineste som har forsovet seg.Til slutt kom me endelig fram til Tarangire
Spørsmålet var: Kom me til å få sjå dei 5 store?
Jarle var optimist. Og som vanlig har Jarle rett. Etter kort tid dukka dei opp som perler på ei snor. Bøffel, løve, elefant og leopard. Mangler kun neshorn. Den ser me i morgo. Jarle er optimistisk, så då ordnar det seg
I tillegg så har me sett masse andre dyr.
Maria og Malene er glad i dyr og barn, men er livredde små små insekter. Masse panikk i bilen. Men har og fotografert modell apekatter. Kjem bilder her og etter kvart
Eit godt tips: ikkje bli dårlig i magen på safari. For den mannen me såg i dag som prøvde å gjemme seg bak ein pitteliten busk mens han gjorde sitt fornødne mens titals biler passerte , var hysterisk morsomt. For oss og mangen andre
Etter ein fantastisk dag på safari, reiste me tilbake til Farm of Dreams. Ein heilt fantastisk lodge. Her skal me bu i to netter. Bilder kjem i etterkant av denne nydelige plassen og.
Me har feira 30 års dag i dag til Malene med kake og sang av personalet.
Gratulerer med dagen Malene.
Takk for ein ny fantastisk dag.
PS Det heiter masai kriger og ikkje samurai kriger Maria og Olaug
- Egil
TORSDAG 4. JANUAR - TOPPSTØTET
Vi ble vekket kl 0200 og får servert havregrøt til frokost . Det er en spent gjeng rundt frokostbordet men alle er tydelige: til toppen SKAL vi. Til og med undertegnende har fått selvtilitten opp. Med sårhals vil hun gi toppstøte en real sjanse.
På vei opp mount Kimimanjaro blir vi dekket i snø. Pakket inn i dunjakker og handsker ledet av hovedguiden Bryson tar vi steg for steg.
Solen slår sprekker i skylaget og vi kjenner at den tiner opp kalde kropper. Solbrillene blir tatt frem, men samtelige av oss har glemt å smøre oss med solkrem.
Når Jarle prøver å gi gruppen en ekstra boost ved å si «nå er vi halveis» får Olaug og Maria nesten knekken. Maria tenker Stella point får holde for i dag og gir uttrykk for dette til gruppen. Egil uttrykker: det blir ingen redbull om du ikke når toppen. Maria tenker at den redbullen driter hun 100/0 i akkurat nå.
Jarle er flink til å minne gruppen på å drikke og spise underveis. Samtelige har mistet matlysten. Men da er druesukker-tabeletter redningen.
Vi puster og peser for hvert eneste skritt. Dette til tross for et tempo som går så sakte at det kan minne om tempoet til bestemor Olga på 90 år.
Stella point er der endelig og Jarle kan peke på toppen. Egil og Olaug deler ut seigemenn og søtsaker til gruppen. Maria reiser seg og tenker å gi toppen et siste forsøk. Jarle forteller at bort til toppen vil gå lekene lett. Dette stoler vi på, men blir møtt med motbakke etter motbakke. Snøen har lagt seg i mange cm og solen steker på. Det kan nesten minne om norsk påskevær. Det eneste vi mangler er ski og en bedre kondis.
Bryson trakker vei. Maria har bitt seg merke i at det står «special» på jakken hans. På vei mot toppen beveger bokstavene seg i alle retninger. Kroppen går på autopilot og det eneste som teller er å sette det ene beinet fremfor det andre. Gruppen kan skimte toppen. Samtlige får klump i halsen, men finner fort ut at det å gråte nå passer dårlig. Tett nese fører bare til enda mindre pust. Vel fremme ved toppen av Kilimanjaro på 5895 moh slipper gruppen jubelen og tårene løs. Med det norske flagge til Øyvor festet i sekken til en av guidene er Øyvor også med oss til toppen i dag.
Vi gav virkelig alt for å nå toppen og det klarte vi. Mye av ærend for dette er Jarle sitt opplegg, valg av rute og kunnskap om ernæring og nytting tips på veien.
Guider og bærere pluss resten av mannskapet ledet av Bryson passet på oss fra dag en. Te/Kaffe i teltet hver morgen. Alltid smilende, hjelpsome og opptatt av at vi hele tiden hadde det bra er mye av årsaken til at vi alle sitter igjen med mange gode minner.
At denne ekspedisjonen har tært på kan vi alle skrive under på:
-Arild sovner med klærne på og skoene utenfor teltduken etter toppstøte. Jarle finne han sånn ide han skal informere om middag.
-Malene spør etter popcorn og biff til middag.
-Egil blit bitt av en mus ide han hviler etter toppstøte. Olaug bråvåkner og slår rekord på å komme seg ut av telte.
-Jarle legger mat på fate oppned
-Maria forelsker deg i guiden Msafiri, og av den grunn får han arve Maria sin refleksjakke.
-Øyvor er gruppens kriger og får nye venner i nesten hver leir, mens Elin nådde toppen på sin egen bursdag.
Med lege Ida og sykepleier Malene har gruppen følt seg veldig ivaretatt.
Nå venter noen dager med Safari. Deretter reiser Elin, Maria, Olaug, Egil og Ida videre til Zanzibar.
Følg oss gjerne videre på turen.
- Maria
Litt over kl. 11 i dag stod me på toppen av Kilimanjaro! Øyvor gjorde ein heltemodig innsats, men måtte snu på 5100m. Resten nådde toppen - sjølv om nokon måtte i kjellaren. No skal me stupa i soveposen... Fleire detaljer om toppstøtet kjem i kveld eller mest sannsynleg i morgon.
-Jarle-
ONSDAG 3. JANUAR
TIRSDAG 2.JANUAR
Me er i Karanga Camp, litt over 4000 moh. I morgon går me opp til Barafu, som er campen me startar toppstøtet frå i morgon kveld/natt. Alt vel med alle og me kosar oss verkeleg på tur. Ida har skrevet dagens oppdatering, men me sliter litt med å få sendt den. Forhåpentlegvis får me det til i morgon.
- Jarle-
MANDAG 1.JANUAR
Som vanlig starta dagen med kaffi eller te i teltet, me er skikkelig bortskjemte her på fjellet. Avreise fra Shira camp i 0830 tida. Me gjekk sakte men sikkert mot Lava Tower. Pole pole, sakte sakte. Dei fleste kjente på hodeverk og svimmelhet i dag. No har me inntatt ein bedre middag i Baranco camp. Det har vore ein lang dag med mykje godt oppkomma fra mannen som veit alt (Jarle).
Me er klar for dag 4.
- Olaug og Egil
SØNDAG 31. DESEMBER
Godt nyttår fra Afrika!
Igår (30.12.23) ankom vi Machame camp på 3000 moh. Vi gikk gjennom tett regnskog med mye grønt terrreng.
Vi fikk oss en ufrivillig dusj på veien. Stien og vi ble gjørmete, men humøret til gruppen var alltid på topp.
Kanskje høyden har gjort noe noe med hjernecellene. Jomfru Maria trodde hun hadde tatt med seg micropur vannrennsende tabeletter men hadde istedet for tatt med seg 100 p-piller. Heldigvis oppdaget hun dette idet hun skulle hive tabeletten i vannflasken.
Malene på den andre siden stuper med hode først inn i telte til guidene i god tro om å legge seg i soveposen (gikk i feil telt).
Vi har sovet litt til og fra i natt. Noen har gått x-antall ganger på do, mens andre har slitt med kvalme. Jarle har en pille for alt og alle var klar for avreise kl 0830.
I dag (31.12.23) har målet vært Shira camp på 3850 moh. I dag har vi kjent på høyden. Vi blir raskere andpusten i motbakkene.
Vi har dårlig dekning her på fjellet så på vegne av gruppen ønsker vi alle der hjemme godt nyttår!
En ekstra hilsen går til pappa i dag.
Gratulerer så mye med dagen!
Hilsen mamma og Maria
FREDAG 29. DESEMBER
Spenning før turen til topps!
I dag, 29.12. landet vi på KIA, Kilimanjaro International Airport i 8 tida. Landskapet er flatt og grønt. Vi bor nå ei natt på et trivelig hotell, med god mat og hujende aper i trærne i området rundt. Vi er virkelig i Afrika. Fjellet troner i nærheten og det sitrer ei spenning i gruppa når vi får informasjon om hva som ligger foran oss på turen til toppen. Blir kaldt der oppe, men i morgen går vi i shorts gjennom jungelen mens vi stiger opp til rundt 3000 moh. Følg med oss på turen.
Hilsen Malene og Øyvor
(Foto under: Øyvor Haldis Larsen)
KLARE FOR AFRIKA!
Olaug, Egil, Maria, Elin, Malene, Ida, Øyvor og Arild landar ved foten av Kilimanjaro 29. desember - klare til å starta bestigninga av Afrikas høgaste fjell, Kilimanjaro, 5895 meter over havet. Eit par dagar seinare feirar me nyttår nesten 4000 moh. med ei fantastisk utsikt opp mot toppen av Afrika som ragar 2000 meter over oss - men også utover savannen 3000 meter under oss.
Kilimanjaro er eit av dei såkalla Seven Summits, det høgaste fjella på kvart kontinent. Men denne turen inneheld mykje meir enn Afrikas høgaste og eit av verdas mest eksotiske fjell. På safarien får me oppleve det fantastiske afrikanske dyrelivet i Ngorongoro og Tarangire. Og nokre av oss skal avslutta turen med nokre dagar på dei fantastiske strendene på Zanzibar.
Eg ledar sjølv denne turen, saman med min faste hovedguide Bryson og hans assistentar Aydid, Colonel, Jayson og Goodluck. Og i tillegg ein stor gjeng med kokkar, servitørar, camping crew og ikkje minst bærarar. Dei hjelper oss slik at me forhåpentlegvis alle står på Afrikas tak om formiddagen 4. januar.
På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag på fjellet.
NB! Det kan av og til vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar (spesielt i starten av turen).
Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her.
(NB! På denne turen flyr me ned over natta, så det som står som dag 2 i dagsprogrammet blir dag 3 for oss).
- Jarle
(Bilete frå turen i juli i år. Foto: Jarle Trå)