DAGBOK INKA TRAIL 26. SEP. - 12. OKT. 2009

 

11. OKTOBER

Alle foto: Anna-Marie Haugen

 

Syng med oss:
Ah whiiiiii ah whiii-ii ah whi ah wham ah whei!!!
(Melodi: "In the jungle", Løvenes konge)

 

Åh, du deilige jungel! Fantastiske regnskog! For et eventyr å avslutte en flott tur med!

 

Jeg var veldig spent når jeg tok med denne gjengen kjempeflotte mennesker inn i regnskogen. Den er nemlig en av mine store favoritter. Og man er alltid litt spent når man deler favoritter med andre; Vil det falle i smak?

 

Men når vi sitter i den store kanoen på vei oppover Tambopata-elven, er jeg allerede sikker - dette faller i smak. Jeg ser at det samme skjer med alle andre, som med meg: roen synker inn i kroppen. Ansiktene smiler.

 

Og når vi har fått velkomst på Posada Amazonas, hører jeg det også. "Gud, for et deilig sted!" Vi befinner oss i en perle! Forestill deg følgende: et rom uten dører, et rom der den fjerde veggen mangler... Du, og jungelen i ett - ingen vegg i mellom. Jeg lover dere: når jungelen synger sin vuggesang, da sovner du bedre en noensinne. Det er en vegg av lyd der ute, men likevel helt stille. Brøleapene høres hele natten, men i sengen under myggnettingen føler du deg hjemme.

 

Vi har vandret under tretaket, klatret opp over tretaket, og blitt padlet rundt i en lagune mens solen gikk ned. Vi har sett flere slags aper, skilpadder, fargerike Ara-papegoeyer, de vakreste sommerfugler, de snåleste insekter, og mange andre spennende dyr og fugler. Tarantella også! Vi har fisket piraya. Vi har hørt om regnskogens medisinplanter på besøk hos sjamanens assistent. Vi har dormet i hengekøyer, og vi har spist deilig mat. Vi har rett og slett hatt det utrolig godt! - Selv om varmen og luftfuktigheten av og til har vært intens for nordboere.

 

Naa er vi på plass i Lima igjen. Vi skal snart ut på middag og folkloreshow. I morgen skal vi på sightseeing i byen, før vi klokken seks på kvelden setter flysnuten hjemover. På mandag kan dere vente kjente og kjære hjem igjen - fylt til randen av inntrykk og opplevelser. Og med minnekort med tusenvis av bilder på... Dere kommer nok til å både få se og høre mer om alt de har opplevd på disse 16 dagene i Peru!

 

Vi har hatt en kjempefin tur. På egne vegne må jeg få lov til å si til alle dere som har vært med: Det er sant når jeg sier at dere er fantastiske! Det har vært en glede og en ære å få reise sammen med dere. Tusen takk til hver og en! Takk til Malin, Ragna, Øyvind, Randi, Marit, Nils, Reidun, Torleiv, Laila, "Lillebjørn", Eldrid, Ingeborg, Turid, Ida, Gro, Tore og "Storebjørn". Haaper dere tar med gode minner hjem, det gjør i alle fall jeg. God tur hjem igjen! Men jeg sier ikke farvel, jeg sier:"Hasta la vista babies!"

 

Og så vil jeg på vegne av alle sammen rette en stor gratulasjon til Turid som fyller år i dag, søndag 11. oktober: Håper du får en fin dag!

 

Og til slutt, til alle dere som har lest og fulgt med oss på denne turen: Det er mulig å få være med på neste tur, i juni! "Hasta la vista" (på gjensyn) til dere også!

 

Hilsen Anna-Marie

 

 

8. OKTOBER

Amigos!

 

Når dere leser dette har Øyvind bursdag! Feliz cumpleaños Øyvind!

 

Vi har akkurat kommet tilbake etter etter en flott tur i fjellet på Inkatrail, og en nydelig dag i Machu Picchu. Alle er alt i gang med å pakke om til jungeltur - ettersom vi reiser inn dit tidlig i morgen. Da blir det på nytt noen dager før vi er på nett igjen.

 

Fjellet tok imot oss på beste måte, og det gjorde også alle som var med oss og jobbet for at denne turen skal være mulig. Vi har hatt sol og fint vær så og si hele veien mens vi gikk. Regnet kom som oftest rett etter at vi hadde kommet oss vel fram til leirene og ferdig oppsatte telt. Kunne ikke vært heldigere!

 

Alle har vært kjempedyktige. Og det viste seg at døgnene med aklimatisering i Puno gjorde godt. Ingen var særlig plaget av høyden mens vi gikk! Selv passeringen av det høyeste passet paa 4.200 m.o.h. gikk nesten som en lek - ekte norske fjellgeiter på tur ;-)

 

Vi har gått gjennom fantastisk flott natur. Fjelltopper med snø på, små landsbyer, tropisk skog, tåkeskog - klima og type landskap skifter hver dag og noen ganger flere ganger per dag. Vi har gått på steinlagte stier og trapper - noen av dem faktisk originale fra inkatiden. Og vi har sett mange imponerende og fasinerende kulturminner langs veien.

 

Teamet som har vært med og hjulpet oss var med på å heve opplevelsen ytterligere. Vi har hatt 37 gode hjelpere på denne turen - bærere, kokker og guider. Alle utrolig vennlige. Bærere som har klappet oss inn i leiren på ettermiddagene, og spilt fløyte for oss. Kokker som har servert mat verdig et femstjerners hotell! Det er ikke dagligdags for nordmenn på fjellvandring å få servert treretters både til lunsj og middag. Og guidene våre har vært flotte - kunnskapsrike, omsorgsfulle og humoristiske. Når man blander dette med den kjempepositive og trivelige gjengen jeg har med meg - da blir det bare bra! Smil og latter har hatt fast følge med oss hele veien.

 

I dag tidlig-tidlig startet vi på de siste kilometrene mot målet - klokka halv fem begynte vi å gå alle trappetrinnene ned mot Machu Picchu, i mørket. Månen lyste opp, og det var stjerneklar himmel. Det var nesten litt magisk.

 

Ca. fem timer og noen stopper senere sto vi på Inti Punku (Sungate) og nøt skuet: Machu Picchu lå der foran oss i strålende sol! Tre og en halv dags vandring var over, og målet var nådd. Vi fikk en fin avslutning og omvisning av vår hovedguide Miguel - mens lamaer, chinchillaer, og firfisler koste seg i sola. Machu Picchu er enormt. På alle måter. Og det vil nok ta noen dager før inntrykkene er fordøyd. Kanskje når vi kommer hjem, og viser dere bilder, kan det endelig synke inn.

 

Men før den tid altså: nå skal vi på jungeltur! Her står opplevelsene i kø!

 

Buenas noches (god natt)!

 

 

4. OKTOBER

Hola!

 

Strålende vær i Cuzco i dag også! Varmt i sola, friskt i skyggen - slik som det er her i Andesfjellene.

 

I dag har vi vaert på sightseeing. Sammen med Liliana, vår lokale guide for dagen, har vi besøkt de imponerende ruinene som ligger på 3.700 m.o.h., ovenfor Cuzco: Sacsayhuamán (for moro skyld, og fordi det er lettere å uttale, kaller mange det Sexy Woman). Før trodde mange at dette var et fort, men i dag tror man heller at det var et gedigent tempelkompleks, ettersom inkaene ikke bygde fort. Det meste av komplekset ble ødelagt da spanjolene erobret Cuzco, men noen av murene er bygd av så kolossale steiner at de ikke greide å flytte dem. Den største steinen har en antatt vekt på mellom 120 og 200 tonn... At inkaene klarte å bringe dem dit er et under, ettersom nærmeste steinbrudd lå mange kilometer unna.

 

Etter vandringen på Sacsayhuamán stoppet vi på et sted de produserer varer av alpakkaull, der fikk vi en innføring i hvordan vi kan se og kjenne forskjellen på f.eks. ekte alpakkaull og syntetiske varianter. Eller for å si det sånn: forskjellen mellom "baby alpaca" (ekte) og "alpacryl" (blanding alpakka og akryl) eller "maby alpaca" (kanskje alpakka...). Uansett, de ekte produktene falt i god smak, og nå må nok mange leve på sparebluss resten av turen ;-)

 

Siste stopp på turen i dag var Coricancha (soltempelet). Dette var kanskje inkaenes viktigste tempel, og ble derfor selvfølgelig også ødelagt av spanjolene. De bygde ei stor kirke oppå inka-murene. Men murene er der fremdeles, og forteller oss om dette folkets imponerende konstruksjonsevner. Cuzco har flere ganger vært rystet av jordskjelv, hvor spanjolenes byggverk får store skader - mens inkamurene femdeles står solide.

 

I ettermiddag har vi hatt fritid for utforsking av byen på egen hånd. Kvelden er også fri, men den blir nok tidlig avsluttet. Etter prøveveiing av bagasje for Inkatrail, blir det nok rett i seng. I morgen starter vi grytidlig fra Cuzco, og begynner vår tre dager lange vandring mot Machu Picchu. På denne turen har vi ikke mobildekning, og det blir derfor minst fire dager før dere hører nytt fra oss igjen.

 

Inntil da: ha en fin senhøst der hjemme!! Hasta luego!

 

 

2. OKTOBER

!Feliz cumpleaños Marit!
(Gratulerer med dagen Marit!)

 

I dag var vi tidlig oppe til strålende sol i Puno. Foran oss hadde vi en lang dag i buss - 389 kilometer nordover til Cuzco.

 

Men mens de andeanske høyslettene maler med gull går timene fort forbi. Det gule andeanske gresset og de golde fjellsidene skiftet fra lys gult til oker, forgylt av den høye solen. Vi var også så heldige at vi fikk se mange av de rosa flamingoene som stopper innom Peru et par uker i året, på sitt trekk soerover.

 

Denne turens absolutte høyeste punkt har vi gjort unna i dag. La Raya ligger på 4.335 m.o.h. Fjelltoppene som var pyntet med nysnø, og alt det fine håndverket som var å by på der oppe, fikk sannelig de fleste til å glemme både hodepine og svimmelhet en stund tror jeg ;-)

 

Deretter begynte vi å bevege oss nedover i høyde igjen, og landskapet ble straks markant forandret. Plutselig ble alt mye frodigere, og langs veikantene gresset både kyr, sauer, lamaer, alpakkaer og vicuñaer. Vår medbragte lunsj fra bakeriet i Puno ble også nytet i gresset langs veikanten, mens solen strålte over hodene vaåe og "landsbyens bad" - en varm kilde, putret fornøyd ved siden av oss.

 

Neste stopp på veien var ruinene i Raqchi. Det mest imponerende ved disse ruinene er det som i inkaenes storhetstid antageligvis var et tempel for guden Wiracocha. Tempelet har målt 92 x 25,5 meter, og må ha vært litt av et skue den gangen. Wiracocha var en av inkaenes viktigste guder. Han var skaper av sivilisasjoen, en sol- og stormgud som ble presentert med solen som krone, tordenhammer i begge hendene og tårer som rant som regn nedover kinnene.

 

Etter vi kom fram til Cuzco i ettermiddag har folk allerede følt den gode effekten av å gå 500 meter ned i høyde. Vi har hatt briefing med Miguel, vår hovedguide for Inkatrail, og vi har spist fantastisk god middag på fin restaurant. Kvelden ble perfekt andeansk med en overraskelse fra Tito: en kjempeflink musikertrio (som egentlig var fem, men to av dem var hjemme hos moren som hadde bursdag i kveld)! De spilte bokstavelig talt på flere strenger, og det ble nok en gang bursdagssang for Marit som fylte år i dag! Sannelig ble det en liten svingom også, og mens Torleiv svingte seg flott til rytmene ble underskrivende lettere anpusten i høyden!

 

Vi har hatt en flott dag her i høylandet, og gleder oss til en ny dag i Peru!

 

 

1. OKTOBER

KAMISARAKI!
(Hei eller god dag på aymara - språket til de innfødte ved Titicacasjøen).

 

Vi har nå beveget oss inn i "postkort-Peru", det vil si Peru slik vi er vant til å se det på bilder: med innfødte i fargerike drakter og alle slags hatter. I går ettermiddag landet vi på flyplassen i Juliaca, hvor vi ble kjørt med minivan inn til Puno ved Titicacasjøen - 3830 m.o.h. Da vi stoppet for å nyte utsikten over byen fra utkikkspunktet bak byen forgyllet kveldssola fjellene på en side, mens lynet laget heftig lysshow på den andre. Snakk om velkomst!

 

Kvelden ble veldig rolig, ettersom kroppen trenger mye hvile for å venne seg til slike høyder. Det ble lett middag, bevegelser i sakte kino (som Ragna og Øyvind demonstrerte at de behersket til fulle), mange liter vann, litt hodepine, og i seng før ni!

 

I dag har vi vært på eksotisk båttur på Titicacasjøen, og besøkt de flytende sivøyene: Uros. Der ble vi mottatt av smilende damer som tok alle i hånden og ønsket velkommen: Kamisaraki! Øyene gynget under oss mens vi gikk på dem, for ja, de flyter på 15-20 meters dybde - forankret med tau og stein på grunnere vann. Øya vi besøkte huset 42 mennesker på seks familier. Damer i utrolig fargerike skjørt og jakker, som kniser og ler og vil vise oss husene sine - drar oss med inn i sine sivhytter, spør hva vi heter, og så vil de gjerne selge oss sine produkter. Flotte veggtepper som tar en måned å brodere koster i overkant av 200 kroner. Det ble noen gode kjøp der ute i dag ;-)

 

Vi ble også invitert på tur i en sivbåt (en mindre utgave av en slik Thor Heyerdal seilte til Polynesia med), og mens Urosgutta rodde, fikk vi "stående lunsjbuffet". Noen få regndråper satte ingen demper på en ellers solfylt og spennende tur!

 

I morgen setter vi kursen mot Cuzco - inkaenes hovedstad. Og på søndag starter vi på Inka trail! Til da skal alle være godt aklimatisert til høyden - og vi gleder oss! Noen ord kommer nok før vi legger avgårde på vår vandring i fjellene. Men inntil da får vi si som damene på de flytende øyene sa til oss da vi dro:

 

Hasta la vista babies!

 

 

29. SEPTEMBER

Hola amigos!

 

Flyturen over Nazcalinjene i går var en suksess, en fornøyd gjeng kom tilbake fra flyplassen med gode rapporter. Men ikke alle hadde fått nok spenning for en dag: Malin med familie + Ida satte på nytt kursen ut i ørkenen for å få litt fart på sandboardene. Da de kom tilbake, var det med store glis! Resten slappet av ved bassenget, eller gikk en tur opp i sanddynene.

 

I dag forlot vi oasen tidlig, og satte kursen tilbake mot Lima - betongjungelen, som vår guide kaller det.

 

Men før vi kom til betongen var vi absolutt i et annet element! Vi stoppet bussen etter en times kjøring, kløv ombord i en åpen båt, fikk på oss redningsvester og satte full fart mot Ballestas-øyene. Disse øyene kalles gjerne Perus "mini-Galapagos", og når man kommer fram dit skjønner man hvorfor! Tusenvis av fugler holder til på disse klippene ute i havet - både fastboende og trekkfugler: pelikaner, skarv, pingviner, suler, terner m.fl. Overalt! Det er et imponerende syn. Hundrevis av sjøløver poserer også, på klipper og på rullesteinsstrender, det vil si: hvis de gidder å bry seg med å våkne da ;-)

 

På veien ut til Ballestas så vi også den mystiske "Candelabro-figuren" - en gedigen figur med utseende som en kandelaber eller kaktus, karvet inn i berget. Av hvem, og når, er noe uvisst. Turen ut ble fullendt da en flokk med delfiner ønsket oss velkommen!

 

Nå er vi på plass i storbyen igjen, og kveldens middag står for tur om ikke lenge.

 

Todo bien! (Alt vel!)

 

Anna-Marie

 

 

27. SEPTEMBER

I går morges ble vi hentet med buss i Lima, og kjørt sørover langs Perus kyst, til oasen Huacachina i Ica. Dere leste riktig ja, en oase. Omringet av sandyner i alle retninger ligger en liten lagune omringet av palmer og noen få kvartaler med bebyggelse.

 

Legenden sier at en innfødt prinsesse kalt Huaca China (betyr "hun som gjør at du gråter") sang så vakkert at folk gråt når de hørte det. Denne prinsessen tok en gang et bad i en kilde ute i ørkenen. Mens hun sto og beundret sitt speilbilde etter badet, oppdaget hun at en jeger stod og betraktet henne. Prinsessen la på flukt, men i flukten mistet hun speilet - som knuste og ble til lagunen vi nå bor ved. Sanddynene rundt er foldene i kappen hennes. Og prinsessens sjel ble værende i lagunen for all tid. Her hviler hun i sin ensomhet, og av og til kan man høre hennes sang over lagunen fremdeles. Hvis en mann lokkes ned til lagunen av stemmen hennes, kan det hende hun drar ham ned til seg, og at han aldri mer kommer tilbake til vår verden...

 

Men til alle dere som har gutter og menn som er med på denne turen, vær ikke bekymret! Jeg skal advare alle, og passe godt på dem, så ikke prinsessen setter sin ensomme klo i dem!

 

Ørkenen er et fortryllende sted, når man har mulighet til bare å nyte den. Sanden som bølger seg, folder seg, reiser seg, og tar farge av himmelens glød - det er et vakkert syn. Og i går kveld ble vi kjørt ut i sanddynene med sandbuggyer (litt sånn Mad Max-aktige biler, hvis dere skjønner hva jeg mener). Latter og hyl fløy rundt oss, mens vi ble kjørt opp og ned og hit og dit i stor fart i sanden. Vi nøt solen som forsvant bak noen små skyer fra toppen av en sanddyne, før vi fikk servert grillmat og Pisco Sour (Perus nasjonaldrink). Livet var fylt av vind og sand, men livet var godt!

 

Mens jeg skriver dette er gruppa ute og flyr i småfly over de berømte og mystiske Nazcalinjene. Dette er hundrevis av gigantiske geoglyfer (mønster laget i bakken) i ørkenområdet sør for Ica. De største er over 200 meter lange, og er bare synlige for oss fra luften. Hvem som laget dem, hvorfor, og hvordan de fikk det til er egentlig en gåte - og det finnes teorier som dreier seg om alt fra Ufoer til at det var Nazcafolkets måte aa ære gudene på. De er antageligvis laget et sted mellom 200 f.Kr og 700 e.Kr.

 

Resten av dagen skal nytes ved hotellets bassengkant, hvis ikke noen finner på at de vil ut å suse nedover de bratte sanddynene på sandbrett da! Her er tilbud både for dem som vil ha ro og for dem som vil ha spenning.

 

Været her er deilig, sol og godt og varmt. Vi har det flott, og jeg har lovet å fortelle at alle er veldig snille!

 

Saludos desde la arena (hilsener fra sanden)

 

Anna-Marie

 

 

26. SEPTEMBER

En trøtt, men blid gjeng landet i Lima i dag, lørdag 26. september kl. 16.30 ,lokal tid. Vel innlosjerte i Lima, ble det en liten middag, før alle fant sengen rimelig raskt. Vi gleder oss til turen videre i morra, da vi reiser sørover langs den peruanske kysten og inn i ørkenen. Alle har det bra, og alt er vel!
Mvh. Anna-Marie

 

 

INCA TRAIL 26. SEPTEMBER - 12. OKTOBER 2009

Anna-Marie og 17 spente deltakarar sit no på flyet mellom Amsterdam og Lima. Vel framme i Peru startar eit 17-dagars eventyr. Følg med her for å lesa detaljane om alt dei får oppleva. Oppdateringar kjem med 2-3 dagars mellomrom.