DAGBOK INKA TRAIL 27. SEP. - 13. OKT. 2013

 

SØNDAG 13. OKTOBER

I kveld landar Peru-gjengen i Norge igjen, etter ein tur som i følge oppdateringane til Tore tydelegvis har levd opp til forventningane. Dei siste dagane av turen vart tilbrakt i jungelen, med utflukter både til fots og med båt frå den eksotiske lodgen dei budde på. Dyrelivet i regnskogen er mangfaldig og spennande, og det samme er planterikdomen. Variasjonen på denne turen er enorm, dei har opplevd regnskog, ørken, høge fjell, båttur på Stillehavet... Peru er kanskje det mest varierte og spennande landet i verda når det kjem til natur.
- Jarle

 

Her er Tores oppdatering frå turens siste dagar:

 

13. oktober
Huåhei! Da er vi kommet trygt frem til Amsterdam og sitter å tenker tilbake på to fantastiske dager i jungelen og en dag i Lima. Jungelen bød på store opplevelser og mange flotte inntrykk, og vi nevner i fleng : 35 graders varme, 99% luftfuktighet, Båttur på Tambopata river, innlosjering på en utrolig flott lodge, topptur i Canopy tower (37,5 m opp i lufta), nærkontakt med innsektslivet, overnatting i et fantastisk soveromrom med jungelen som en av veggene og mildt sagt luft tak, katamarantur på en innsjø med Piraya fiske som høydepunkt og Ann Heidi fikk tre stk !! Jungelvandring med en ekte medisinmann, smakte på termitter, og annen mystisk jungelmedisin, bading i Tambopata (sideelv til Amazonas) og kappsvømming med elvebåten, nattvandring med hodelykt hvor flere Taranteller, skorpioner, og underlige frosker ble lokket frem og litt fryktsomt beskuet ! Torden og lyn og ordentlig regnskogs-regn, akompagnert av jungelens mangfoldige lydbilde dysset oss i søvn begge netter i lodgen Posada midt i Amazonasjungelen. Wooow for et sted !!

 

12. Oktober og siste dag i Peru ble benyttet til en guidet rundtur i millionbyen Lima. Vi så fort at her skulle vi ha vært lenger, for byen har masse å by på av kultur, arkitektur og folkeliv, men alt har en ende....
Litt vemodig måtte vi ta farvel med Tito på flyplassen lørdag ettermiddag.
Ann Heidi, Monika og Tore sitter nå på Schipol og kjenner at hele hodet, ja faktisk hele kroppen er full av positive inntrykk fra en eventyrlig reise i fantastiske Peru !!
Kjæmpebra !!!!!! :-)

 

11. Oktober , flytur tilbake til sivilisasjonen i Lima, og med en siste felles middag med vår gode venn og Guide Tito som høydepunkt. Vi spiste Ceviche og andre Peruvianske spesialiteter på en av Limas beste restauranter !!

 

- Tore

 

 

LØRDAG 12. OKTOBER

Team Tito

 

En av de andre vandrerne vi møtte

 

 

ONSDAG 9. OKTOBER

Her kommer noen linjer om våre siste dagers opplevelser. Umulig å beskrive alle inntrykk, for Inka Trail har vært en gjennomført fantastisk opplevelse for oss alle tre. Alt har klaffet, mye på grunn av et fantastisk team av guider og bærere som har servet oss i fire dager til ende. All ære til dem !
Første dag, 5. okt. ble en fin og forholdsvis rolig start på Inka Trail. Vi følte oss pigge og lot oss imponere over natur, landskap og Inka-kultur.
6. Oktober ble en større utfordring, med en stigning på ca 1300 høydemeter. Vi kjente godt at det var lett å gå seg "tom", og temmelig kortpustet, men desto mer fornøyde, nådde vi passet Warmiwanuska på 4215 meter. En utrolig tilfredsstillelse å nå første store mål, og å ha overlevd den ene "gringo-killer" etter den andre. Andesfjellene viste seg i all sin prakt. Imponerende !!
Vel fremme på Campen ble kvelden en ny høydare. Kokken og bærerne kom overraskende med kake og bursdagssang til Tore !! Kaken hadde han egenhendig bakt på primusen i teltet!! Utrolig! En stor opplevelse for den nybakte 50-åringen, og hans reisefølge. 7.oktober ble planen endret av våre eminente guider Elias og Tito. Vi stod grytidlig opp og var første team ut fra Campen. En genistrek, da vi fikk stien omtrent for oss selv hele den solfylte dagen. Kanskje den beste dagen på Inka Trail med masse spennende og vakre Inka-ruiner og en fauna og et landskap til å miste pusten av.
Kvelden ble som vanlig avsluttet med en nydelig trerettets middag i mat-teltet. Utrolig hva denne magikeren av en kokk klarte å trylle frem med enkle hjelpemidler.
8. Oktober og siste dag av Inka-Trail. Enda tidligere opp, men nå i en jevn strøm av andre "hikere" som alle stiler mot Sol- porten for å få et blikk av reisens mål, Machu Pichu . Dessverre levde tåkeskogen opp til sitt rykte så vi så fint lite derfra. Vi fortsatte ufortrødent mot målet uten for stor skuffelse da turen uansett hadde vært så innholdsrik. Etter ca tre timers vandring nådde vi målet og tåka lettet såpass at vi fikk både sett og følt på stedets magi og storslagenhet. Elias, vår lokale turguide brilierte med sin kunnskap og vi gikk lydhøre rundt og sugde inn alle inntrykk før hordene av bussturister inntok pilgrimsstedet. Dette stedet må bare oppleves !!
Turen har overgått alle våre forventninger så langt, og nå bærer det til jungeleventyret.
Hilsen tre glade vandrere :-)
- Jarle

 

Vi jubler for å ha nådd høyeste punkt, Monika, Tore, Ann Heidi, Tito (Foto: Tore Høiem)

MANDAG 7. OKTOBER

Dei vandrar no den verdensberømte Inka Trail over høge fjell og ned i djupe dalar, på veg mot det myteomspunne Machu Picchu. Det er ikkje mobildekning undervegs, så me høyrer nok ikkje noko frå dei før onsdag.
- Jarle

 

LØRDAG 5. OKTOBER

Fredag 4. Okt: Sightseeing i Inka-hovedstaden. Bussrundturen med lokalguiden Juan ble en høydare. Med kunnskap og innlevelse trollbandt han oss med sine beretninger og teorier om Inkaenes kultur og virke. De absolutt utrolige murverkene oppe på "Saccsywaman" er et sant mysterium. Hvordan kan mennesker flytte stein på 10-15 tonn med håndkraft, og bygge murer av dem med fuger så eksakte at et hårstrå ikke går i mellom??? Vi fikk få svar, men mange tanker og spørsmål. Gamlebyen i Cusco er også et eventyr, og veldig forskjellig fra de andre byene vi har besøkt. De spanske conquistadorene bygde "sin" by oppå fundamentene av Inkaenes byggninger og har gitt byen sitt nåværende særpreg. Underlig sjarmerende. Sola skinner og livet er spennende her i Cusco. Proppfulle av inntrykk pakker vi ryggsekkene for nye høyder og opplevelser.
I morgen tidlig venter Inka-trail !!
Hilsen en (nesten) aklimatisert og glad gjeng :-)
- Tore

 

Ann Heidi og Monika ved Inkaruinene Saccaywaman

 

Gruppa på rutas høyeste punkt

 

Monika i Inka regnbuetempelet i Cusco

 

Tores siste måltid, .....marsvin (Foto: Tore Høiem)

FREDAG 4. OKTOBER

Cusco calling !
Torsdagen skulle i utgangspunktet være en enkel reisedag fra høysletten og ned til Inkahovedstaden Cusco. Vi ble hentet i Puno av en minibuss og la avgårde i flott driv over den tørre høysletten. Vinteren her gjør landskapet tørt, goldt og grått. Plutselig stopper trafikken helt opp og det viser seg at gruvearbeiderne i området streiker og blokkerer hovedveien. Eneste mulighet er å prøve å finne en omkjøring som resulterer i en "off-pist" opplevelse som gjorde turen ekstra spennende. Veistandarden var til tider utfordrende (krøtterstier), men det skiftende landskapet underholdte oss og vi kom oss omsider rundt sperringene.
I det vi forlot det paddeflate høylandet måtte vi passere reisens absolutte, fysiske høydepunkt, 4335 moh. !!! Omkranset av snøkledte topper på over 5000 m gikk ferden nedover igjen, og grønn vegetasjon, Lamaer og Alpakkaer ble et hyppigere syn. Tito hadde også planlagt en spennende stopp i byen Raqchi. Her fikk vi våre første inntrykk av Inkaenes kultur og arkitektur. Restene av det flotte Wiracocha templet og området rundt gav oss forsmaken på hva vi har i vente. Fantastisk !
Etter en ganske lang kjøretur ankom vi hotellet vårt i Cusco.
Kvelden her ble et nytt høydepunkt. Tito ordnet med et Peruiansk festmåltid som avslutning på dagen. Vi ble servert Marsvin og Alpakka !!
--Interesting ;-)
Vi sovnet med et smil, og romling i magen
- Tore

 

ONSDAG 2. OKTOBER

Mottatt torsdag morgen, norsk tid:
Hei igjen! To innholdsrike dager på 3800 moh. er snart over. Gårdagen ankom vi høysletten med fly og deretter til Puno mED minibuss. Alle fire merket at lufta var tynn og at alt måtte gå i små skritt. Vi tok det bare med ro og gikk en kort spasertur i Puno før vi gikk tidlig til ro. I dag var formen betraktelig bedre og vi dro med båt ut på Titicacasjøen etter en kort tur i de typiske sykkeltaxiene ned til havna. Artig å se byens underlige liv røre fra en sykkelkorg :-) Og underligere skulle det bli når vi kom ut til et samfunn bokstavelig talt på gyngende grunn. De flytende Uros-øyene var en artig opplevelse. Vi besøkte en av de over 50 forskjellige øyene som henger sammen og utgjør ett konglomerat av et samfunn. Fem familier bodde og levde barføttes i fargeglade klær på en haug av siv som ikke var så stor som en håndballbane. Alle daglige sysler foregikk der, og mer eller mindre ville fugler deltok i dagliglivet. Vi gynget med de innfødte et par timer før vi fikk en prøvetur på en av Thor Heyerdals inspirasjonskilder, en ekte siv-båt. Vel tilbake i Puno, gikk ettermiddagen og kvelden med til sakte byvandring før vi spiste middag på et sted med lokal underholdning med tradisjonell dans og musikk. En eksplosjon av farger og inntrykk til en nydelig smak av det Peruvianske kjøkken. Fornøyde vi vandret til hotellet for å pakke til morgendagens tur til Cusco.
Hilsen Tore og jentene!

 

Gruppa på besøk på de flytende Uros øyene

 

Knut speider etter pingviner

 

På markedet i Puno

 

Pelikaner Ballestas

 

Sykkeltaxi på vei til Titicaca (Foto: Tore Høiem)

 

Livstegn fra Puno. To innholdsrike og litt spesielle dager tilbakelagt. Vi måtte dessverre si farvel til Inger Lise og Knut i forrigårs. Trist at de måtte dra. Vi fikk i alle fall dele en flott båttur ut til Ballastosøyene med dem før de dro. Den underlige kandelabro-figuren ble behørig beskuet før det overveldende fuglelivet på disse mini Galapagosøyene fascinerte oss alle. Milioner av fugler og pingviner i smoking som trippet mellom late sjøløver. Mer senere for nå skal vi ut på Titicacasjøen :-) Føler på høyden alle tre i litt ulik grad, men humøret er bra.
- Tore

 

Inger Lise og Knut måtte mandag dessverre avbryte turen pga. sjukdom i familien.
I dag er gjengen på båttur på Titicaca-sjøen, og dei verdensberømte flytande Uros-øyane skal besøkast. Det er verkeleg ein opplevelse å gå på dei store øyane som er laga av siv, å kjenna at det faktisk gyngar når du går. Dei fastbuande på desse øyane levde opprinneleg av fiske og jakt, men i dag er det sjølvsagt turisme som er hovedinntektskjelda. Titicaca-sjøen ligg på heile 3812 moh. så nå får dei også kjenna litt på korleis det er når trykket og oksygennivået er 30-40% lågare. Men det er berre ein fordel, for då er dei godt akklimatisert til Inka Trail startar om nokre dagar :)
- Jarle

 

På ørkensafari i Ica (Foto: Tore Høiem)

SØNDAG 29. SEPTEMBER

I dag har Inger Lise og Ann Heidi fløyet over Nazca-linjene og hatt en heftig opplevelse i et småfly med en akro-pilot :-) Flott tur men nesten i meste laget av svinger og oppturer :-) Monika, Knut, og Tore utforsket Las Dunas's herligheter i strålende sol. Deilig med noen timer ved bassenget i ekte sydenstil. Fullkomment med en Pisco-sour som leskedrikk :-) Når jentene var vel og vakkert tilbake hadde vi en flott felles lunch i Dunas's restauranten før turen gikk til Huacachina hvor nok en Pisco-sour ble inntatt i ærverdige lokaler i oasens hotellbar. Så bar det avgårde med brølende motor opp de bratte sanddynene med sandbuggy. Både gutter og jenter følte på fart og spenning og hylene satt løst. Vi hadde flere stopp ved bratte "sandfall" hvor sandboardene ble testet ut. Artig for alle!! Strålende fornøyd returnerte gjengen til Las Dunas etter at vi så solen gikk ned over sanddynene og Huacachina. Avsluttet kvelden tidlig med en middag med både and, alpakka, kylling, reker mm. etter en innholdsrik og artig dag :-) I morgen skal vi tidlig opp for å dra til sjøs :-)
Mvh Tore H.

 

LØRDAG 28. SEPTEMBER

Gjengen er no i Ica, der nokon av dei skal opp og fly over dei berømte Nazca-linjene, som fortsatt er eit mysterium. Korleis vart dei laga? Og kvifor? Ellers skal dei leika seg litt i nokon av verdas største sanddyner i Ica-ørkenen og dei nyttar sikkert også anledningen til å bada litt i bassenget på hotellet. I Ica-området regnar det nesten aldri (nokon stader er det 31 år sidan sist) så værmeldinga treng dei ikkje bry seg om...
- Jarle

 

KLAR TIL AVREISE

Monika, Tore, Inger Lise, Knut og Ann Heidi er no klare for å dra til Peru for å relisera ein drøm som dei sikkert har hatt i mange år... Dei skal blant anna gå Inka Trail, utforska Machu Picchu, besøka dei flytande øyane på Titicaca-sjøen, gå på oppdagingsferd i regnskogen, oppleva Nazca-ørkenen og dra på båttur rundt Ballestas-øyane. Ingen av dei andre turane eg arrangerer er meir variert enn denne - både når det gjeld kultur og natur. Sidan det er ei lita gruppe vert den leda av vår utmerka lokale guide Tito som har vore med på dei aller fleste turane me har arrangert i Peru. Les alt om dagsprogrammet og andre detaljar om turen her

 

Følg med på denne sida for oppdateringar undervegs.

 

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka

 

Bilete frå tidlegare turar (Foto: Jarle Trå)