DAGBOK KILIMANJARO 19. FEBRUAR 2020

 

28. FEBRUAR

Etter å ha fått pakket ned illeluktende turtøy og funnet frem shortsen, forlot vi hotellet tidlig torsdag morgen i 2 komfortable safaribiler. Karene som førte dem, viste seg raskt å være både svært hyggelige, kunnskapsrike og sjåfører vi nordmenn kan like - for tross at de holdt seg til fartsgrensen de 4 timene vi kjørte til Tarangire National Park, ble vi passert av det meste, tilogmed rutebusser - i yttersving!

På veien lærte vi mye om områdene vi kjørte gjennom, og særlig om masaiene, som vi så i økende grad når vi nærmet oss Tarangire. Etter ankomst parken, spiste vi lunsjboks før safarien kunne starte. Taket på bilene ble heisa slik at vi kunne stå, og ikke bare ga det god sikt - det var også deilig avkjølende i afrikansk solsteik! Det tok ikke lang tid før de første impalaene dukket opp - og med dem informasjon om hvordan de holder harem, og at de andre «gutta» i flokken vi kunne se, snart ville bli jaget av sjefsbukken. Karer uten harem danner sin egen flokk, ble vi fortalt - smarte gutter!

Vi så masse flotte giraffer på nært hold, elefanter, tøffe villsvin med enda tøffere unger, store struts, gribber og flokker med poserende - eh, BJARTE - jeg husker aldri hva baboon er på norsk... 😂😂😂 Etter en lang dag på safari, kjørte vi snaue 2 timer til Farm of dreams Lodges, hvor vi ble møtt av en Hakuna matata-syngende betjening, deilig varme kluter å tørke bort safari støv&svette med, og sedvanlig deilig juice. Vi ble ført til hver vår lille runde hytte - FOR en luksus!! Etter en deilig dusj (noen av oss rakk endogtil et bad i bassenget!), var det tid for latterfylt middag sammen, før vi tok kvelden - masse opplevelser gir tidlig trøtte turdeltagere!

Morgenen etter kjørte vi 20 minutter til Ngorongoro-krateret for ny safari, og ankomsten til kraterkanten ble vel mye for enkelte (Laila) - for maken til uvirkelig vakker utsikt?!! Allerede på kraterkanten ble vi møtt av de første vannbøflene og en elefant - og etter å ha kjørt ned i krateret, er vi mektig imponert over at dyr på mange tonn orker å klatre opp og ned der - kanskje du burde hyre slike som bærere på en tur, Jarle?

Nede i krateret er det et myldrende dyreliv, med gaseller av flere slag, masse gnu, villsvin, store flokker med sebraer, bøfler, elefanter, løver, flodhester, nesehorn - og hyener. Dyrene er tydelig trygge på safaribiler, og det var en stor opplevelse å være bare et par meter unna de fleste av dyrene. Lunsjen ble inntatt ved et lite vann fullt av flodhest, med relativt tydelige anbefalinger om å spise inne i bilen - noe vi raskt så årsaken til, da små hauker stupdykka til seg et amerikansk pars lunsj! Etter den sene lunsjen kjente vi på at opplevelseslageret var fullt igjen, og vi avsluttet dagen med en spektakulær kjøretur opp til kraterkanten - kjekt med sterke firehjulstrekkere!!

Ved ankomst hotellet var velkomsten like hjertelig som dagen før, og de fleste benyttet tiden før middag til å slange seg ved bassenget. Ingen følte behov for å delta i det spektakulære showet før middag med dans og akrobatikk...vi har hatt nok fysiske utskeielser for en ferie! 😉

- Laila

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 29

0228 38

0228 38

0228 38

 

26. FEBRUAR

Etter å ha kommet til Kosovo camp kl 14 (og kjempefornøyde med å ikke skulle ligge i Barafu, både pga mange sparte høydemeter på toppstøtet og pga følelsen av å gå gjennom et toalett), fikk vi i oss ganske godt med mat og ble sendt i seng med beskjed om å hvile godt. Noen fikk sovet - andre var for spente til det. Kl 02 var det uansett på tide å stå opp for frokost - og de fleste klarte faktisk å få i seg litt, tross en spent gjeng rundt bordet.

På denne turen hadde alle tilbud om hver sin bærer, og det var til fantastisk hjelp. På vei oppover i mørket bød Bryson, Djumbe, Hamis, Kalvin og de andre guidene på sang i godt klatretempo, noe som gjorde nattevandringen mye enklere. Når man i tillegg får ryggmassasje ved alle drikkestopp, gjør det tipsingen etterpå enkel! Etterhvert fikk vi se en nydelig soloppgang over Mauwensi, og selv om terrenget ble brattere og brattere, virket det merkelig nok lettere å gå i dagslys.

De siste høydemeterne opp til Stella Point var tunge, men heldigvis var guidene spreke nok til å få igang jubelen over at første mål var nådd! Helle snudde på Stella, mens de andre fortsatte til Uhuru Peak, og klokka 0950 var vi på Afrikas tak! Jubelen etter så mange timer i bratt terreng på over 5000 moh ble naturlig nok litt begrensa, men masse store smil og behørig dokumentasjon ble det!

Nedreisa ble en mye raskere og enklere affære enn først tenkt, grunna løsmasser i morener som vi kunne "surfe" ned på - for de raskeste gikk turen unna på 1 t og 45 min! Etter "hjemkomst" stupte vi rett i teltet, før det vanket gratulasjonskake fra kokken - at noen klarer å lage slikt under sånne kjøkkenforhold, er bare imponerende! Så var det bare å pakke sammen og forlate Kosovo til fordel for Millenium Camp på 3800. Tross den skråeste teltplassen på turen som medførte at flere av oss våknet halvveis oppi teltveggen, hadde flere av oss den beste natta søvnmessig på fjellet - tyder muligens på at vi var relativt slitne?

Etter frokost var det samling med hele gjengen og utdeling av tips, og påfølgende sang og dans - og de av oss som ble "bydd opp", merket at det ikke var like slitsomt å danse nå, etter noen dager over 3800 m! Så var det bare å "rulle på" ned til Mwake Gate på 1800 m, og vi er alle enige om at beina vil bli støle i morra! Bryson tok oss med på litt sprudlende feiring før vi ble kjørt til Idon Italien og magisk pizza og (selvfølgelig) Kilimanjaro øl. Mat har sjelden smakt bedre...ei heller dusj som den etter innsjekk på hotellet!

- Laila

0227 3

0227 3

0227 3

 

25. FEBRUAR

Kl. 08:45  Då ringte Bjarte akkurat. Dei stod på toppen for kort tid sidan! Helle snudde på Stella Point på kraterkanten. Kjempeinnsats frå alle i gruppa. Fine forhold, men kald vind. Dei er no på veg ned att til leiren der dei skal kvila nokre timar før dei går vidare ned til Millenium camp på ca. 3800 moh. Akkurat no lengtar nok alle etter å legge seg i soveposen...

Gratulerar til alle med fantastisk innsats!

- Jarle

 

24. FEBRUAR

Dei er no på plass i turens høgaste leir, "berre" 1000 høgdemeter under toppen. Louise og Hanne måtte forlate gruppa i dag tidleg, sidan Louise ikkje har følt seg heilt bra dei siste dagane. Resten av gjengen er i god form og klare for morgendagens toppstøt. Dei startar grytidleg om morgonen og Bryson setter tempoet oppover stien som går i sikksakk bratt oppover fjellsida. Bryson er ekspert på å finna nøyaktig den riktige farten - og den er ikkje høg... Pole pole er mantraet når ein kjem opp i høgda, dersom ein går litt for fort vil det straffa seg raskt. Dei er no godt akklimatisert, dvs. at kroppen er godt tilpassa den store høgda. Trykket og oksygennivået er mykje lågare her oppe, og det er derfor ein må bruka nokre dagar i lågare høgder før ein kan gå heilt opp til nesten 6000 moh. Følg med her ut på dagen i morgon, eg oppdaterer så fort eg høyrer frå dei. 

- Jarle

Fekk nokre bilete frå Bryson frå dei siste daganes etappar:

0224 5

0224 5

0224 5

0224 5

 

23. FEBRUAR

I ettermiddag kom dei fram til Karanga camp (4050 moh) etter å ha gått ein relativt kort etappe frå Barranco camp (3950 moh) . Dagen starta med den berykta Breakfast wall som er ein bratt kneik rett opp frå leiren. I går gjekk dei den lengste etappen på heile turen (unntatt toppstøtet). Området rundt Barranco er det mest dramatiske terrenget på heile fjellet, sidan ein kjempestor del av toppmassivet raste ut for 200 000 år sidan. I motsetning til resten av vulkanen er det derfor djupe dalar og høge stup i dette området. Bryson, Ladilaus og Hamis er guidane som hjelper gjengen vår oppover på fjellet, og sammen med kokken Almas og servitørane Msafari og Yuma – og minst 20 bærarar – gjer dei ein utruleg jobb med å sørga for at dei har det best mogeleg til ei kvar tid. Alt står bra til med gjengen vår og dei gledar seg no til morgondagens etappe som for alvor bringer dei opp i høgda – neste leir er nemleg på heile 4850 moh.

- Jarle

 

22. FEBRUAR

Dagens etappe oppom Lava Tower på ca 4650 moh gikk over all forventning, med Leni som verdens beste pole-pole-tempo-leder. Alle hadde god matlyst til lunsj, noe som visstnok ikke alltid er vanlig, og etter 4 retter, gikk ferden nedover mot Barranco camp på 3950 moh. Bryson sier han har supertro på at gruppa kommer til å klare seg bra, med tanke på hvordan dagen har gått. Vi er opptimister!

(denne oppdateringa fekk eg på SMS først 24. februar, mobilnettet rundt Kilimanjaro er ikkje av det mest stabile... :)

 

21. FEBRUAR

Starta dagen frå Machame camp med strålande sol og heilt blank himmel. Utover dagen blei trærne mindre og utsikten bedre. Me fekk sjå Mount Meru før skodda kom innover fjellet. Når me kom fram til Shira Camp fekk me god lunsj etterfulgt av sang og dans frå "crewet". Humøret er på topp og alle er i god form.

- Bjarte

 

20. FEBRUAR

Gjengen er vel framme i Machame camp, som er den første leiren på fjellet. Machame-ruta som me brukar på denne turen er kjent for å gi den beste akklimatiseringa. Dette fordi ein går opp og ned undervegs på dagsetappane - walk high, sleep low. Men dei to første dagsetappane går ein berre oppover, så i dag har dei bevega seg frå 1800 moh. til 3000 moh.  Dei ligg no akkurat i grensa på regnskogen. I morgon går dei ut av skogen og opp i eit område der det er mykje mindre vegetasjon, bortsett frå nokre merkelege plantar som kun fins på Kilimanjaro.

- Jarle

 

PÅ VEG TIL AFRIKAS TAK

Langt sør på det Afrikanske kontinentet står det eit gigantisk fjell. Ein vulkan som ragar heile 5895 meter over havet. Det står heilt åleine og tronar over savannen. Og det er kanskje det som skiller Kilimanjaro mest frå dei fleste andre fjell i verda - at det ikkje er ein del av ein fjellkjede. Planteliv og dyreliv er også heilt spesielt. Fjellet står nesten på ekvator så her er det regnskog heilt opp til 3000 moh.

19. februar reiser Laila, Marianne, Helle, Hanne, Louise, Jorun og Leni til Tanzania for å ta fatt på eit av sitt livs store eventyr. Bjarte Eide skal leda gjengen saman med våre fantastiske lokale guidar, kokkar, servitørar og bærarar. Med hovedguide Bryson i spissen gjer dei ein kjempejobb for at gjengen vår skal ha det så bra som mogeleg, og for at dei skal nå toppen. På Kilimanjaro er det "engelsk ekspedisjonsstil" som gjeld, og det innebærer f.eks. at du blir vekka med ein kopp kaffi eller te mens du fortsatt ligg i soveposen i teltet...

Etter at Kilimanjaro forhåpentlegvis er besteget skal dei på ein spektakulær safari i Tarangire og Ngorongorokrateret, og ein spesiell sykkeltur i området rundt Lake Manyara. Deretter avsluttar nokre av deltakarane med nokre dagar på eksotiske Zanzibar .

På denne sida legg me ut oppdateringar frå turen stort sett kvar dag, i alle fall så lenge dei er på fjellet.  NB! Det kan vera vanskeleg å få dekning på fjellet så det er mogeleg at det blir nokre dagar utan oppdateringar, spesielt i starten av turen.

Les alt om dagsprogram og andre detaljar om turen her

Legg gjerne igjen ei helsing til deltakarane i gjesteboka.

kilimanjaro 03

kilimanjaro 03

kilimanjaro 03