dagbok inka trail 10. - 26. oktober 2010

 

TIRSDAG 26. OKTOBER


Trejungel og betongjungel

For en fin avslutning vi fikk på turen vår! Jungelen, eller regnskogen, viste seg fra sin beste side - vi hadde oppholdsvær og så masse artige dyr! Brøleapene hadde en skikkelig oppvisning for oss da vi klatret opp i tårnet som tar oss opp over tretaket, og i tillegg så vi flere dusky titi-aper, en bare en meter fra stien! Arapapegøyene fikk vi også sett. Og på tur ut på lagunen fisket vi masse piraya, så mye fugl, flaggermus OG sort kayman! Og så hilste vi på den irrgrønne og berømte "giftpil-frosken". Knøtteliten og rett og slett livsfarlig - det er den de innfødte bruke å stryke pilene sine på før de går på jakt (byttet faller om umiddelbart..).

Så ble trejungelen byttet ut med betongjungel, og vi avsluttet eventyret vårt med et siste døgn i Lima. Også her smilte værgudene til oss, og etter en runde i det historiske Lima kunne vi nyte en siste deilig lunsj ute i det fri, mens sola skinte og vi hørte Stillehavet bruse utenfor oss.

Den flotte gjengen jeg hadde med meg er nok hjemme igjen når dere leser dette, og undertegnede sitter på et fly mot Fiji. Jeg benytter sjansen til å takke nok et flott "kull med chicos" for fine dager sammen. Håper turen hjem gikk fint, og at vi ses igjen en dag! Gracias og Hasta la vista babies!

 

 

FREDAG 22. OKTOBER


Tilbake i verdens navle

 

I kveld kom vi alle tilbake til Cusco etter en flott fjelltur og en fantastisk dag på Machu Picchu. I mer enn tre dager har vi gått opp og ned flere tusen høydemeter, i inkaenes fotspor, for å komme til det enkelte kaller ”inkaenes glemte by” – Machu Picchu (som betyr ”Gammelt fjell”). På forhånd var vi utrolig spente på været, ettersom både værmeldinger og rapporter fra stien fortalte om store nedbørsmengder… Men Pachamama (”Mor jord” på quechua) har vært utrolig snill mot oss, og vi har bare opplevd noen få stunder med regn (bortsett fra på natta, men da lå vi tørt og godt inni teltene våre) på hele turen. Og da vi kom frem til målet i dag var himmelen blå og Machu Picchu badet i sterk fjellsol!

 

Edin, som gikk den alternative Lares-stien, møtte oss strålende fornøyd rett ved den berømte solporten i dag morges. Han kunne også fortelle om en kjempeflott tur, flinke guider og imponerende mat.

 

Og når mat er nevnt: Jeg har blitt bedt om å fortelle dere som leser litt mer om den imponerende maten som serveres på fjelltur her i Peru. Ikke bare ser den fantastisk ut og kommer i store mengder, men den smaker også fortreffelig. Inkatrail (og visstnok også Larestrek) er ikke bare en tur gjennom rik historie og flotte fjell, det er også en utrolig kulinarisk reise vi er med på! Det serveres pannekaker og omeletter til frokost. Og treretters både til lunsj og middag! Calamares, fylt alpakka, ferske ørretruller, supper med urter og smak, desserter og nybakte kaker med eplefugler på! Og alt dette blir tillaget på gass i tre- til fire tusen meters høyde, inne i et enkelt telt! Fantastisk var med rette gruppas dom over kokkens prestasjoner.

 

Vi har altså hatt en helt super tur i fjellene, og nå skal vi til jungelen for å fylle på med enda flere inntrykk og opplevelser!


Alle foto: Anna-Marie Haugen

 

 

MANDAG 18. OKTOBER


Nå går vi i inkaenes fotspor!

Helt siden vi kom til Puno ved Titicacasjøen, til vi reiste over fjellslettene og på veien videre langs Inka trail og til Machu Picchu i morgen - har vi gått og skal gå i Inkaenes fotspor.

Legenden sier nemlig at de første Inkaene steg opp fra Titicacasjøen på ordre fra sin far, solguden Inti. På de skummende bølgende kom Manco Capac og Mama Ocllo gående inn til land - bror og søster, mann og kone. Deres oppgave på jorden var å sivilisere og utdanne menneskene, skape ro og orden blant dem, og å danne Inkaimperiet.

I hånden hadde Manco Capac en gyllen stav som solguden hadde gitt ham, med følgende beskjed om å gå til de fant det stedet der staven ville synke ned i jorden. Der skulle inkaimperiet dannes. Som sagt så gjort, de gikk til de fant det stedet de kalte Qosqo (Cusco i dag) - som betyr verdens navle: og derfra ble det mektige inkaimperiet dannet og styrt.

Vi kom nok litt raskere frem til Cusco med buss, enn de gjorde den gang til fots!

Tidlig, tidlig i morgen setter spente deltakere kursen mot Inkatrail og mot Machu Picchu - Inkaenes glemte by. Edin setter kursen mot Lares trek, en alternativ vei mot Machu Picchu. Om fire dager møtes vi alle der oppe, og etterpå får dere høre mer fra oss igjen!

FREDAG 15. OKTOBER


Her står opplevelsene i kø, og vi har ikke ligget på latsiden siden vi forlot ørkenen!

Vi hadde en flott tur ut til Ballestas-øyene på vei tilbake til Lima, og endelig var det noen som hadde litt hell med seg!.. Guiden har jo skrytt av at det er et lykketegn å få fuglebæsj i hodet der ute (med de hundretusenvis av fugler som flyr over oss er det nesten utenkelig at det aldri har skjedd). Men det var bare litt hell altså, for det var bare noen dråper på hånden! Og det gjorde visst absolutt ingenting når pingvinene hadde stupeoppvisning, pelikanene poserte og sjøløene sjarmerte ;-)

I går forlot vi Lima og lavlandet med fly, til fordel for fargerike dager i høylandet. Nærmere bestemt kom vi i går ettermiddag frem til Puno ved Titicacasjøen (3.830 m.o.h.). Etter den obligatoriske hvilekvelden i går, dro vi ut på båttur på verdens høyeste seilbare innsjø i dag. - Det er nemlig det de kaller Titicacasjøen.

Der ute besøkte vi de flytende Uros-øyene. Vi hadde en veldig flink guide, som ga oss en interessant innføring i livet der ute og bakgrunnen for at disse menneskene en gang har valgt å bosette seg midt ute i vannet. Uros betyr forresten "ny soloppgang" eller "ny dag" lærte vi oss. Og folket der ute mente visst i følge tradisjonen at de ikke var mennesker sånn som oss, de var "Uros" - noe for seg selv. De hadde sort blod som gjorde dem usårlige for drukningsdøden, og derfor kunne de bo slik - og de var altså ikke mennesker. Vi ble innvitert inn i sivhyttene deres, og ble påkledd deres tradisjonelle klær. Det kledelige og fargesterke resultatet kan dere beundre her. Vi har hatt en flott dag! Og i morgen tidlig drar vi videre nordover langs høyslettene, til Inkaenes hovedsete: Cusco.

Hasta pronto (vi ses, eller i denne sammenhengen: høres, snart)!

 





ONSDAG 13. OKTOBER


"Heilt konge!"

- Det var Britt Heidi sin kommentar da dagens aktiviteter var overstått :-)

Og morro har vi hatt det. I dag har vi nemlig utforsket ørkenen og dens mysterier og gleder.

Det begynte med fly over Nazca-linjene for nesten hele gruppa. Det var strålende vær over Ica-regionen i dag, og de mystiske linjene kom virkelig til sitt rette fra vinduene i småflyene. Kanskje er det Nazca-folkets bønn til fjell-gudene (naturreligion dominerte det førkoloniale Peru, og også fjellene ble tilbedt som guder) om vann som er opprinnelsen til de fantastiske geoglyfene i sanden? Sikkert er det i alle fall at man må høyt opp i luften for å kunne beundre disse utrolige figurene. Vi gjør det fra fly, men kanskje kan man også se dem fra fjellene? Fjellene ble ansett som magiske regnmakere (dagens forklaring ligger selvsagt i at den kondenserte luften som stiger opp over fjellene skaper skyer - og regn) på den tiden. Og vann var (og er) absolutt noe man er avhengig av i dette tørre landskapet! Så det er ingen usannsynlig teori. Hvis man ikke heller heller mot von Dänikens berømte teori om at linjene er skapt av romvesener da.. Uansett: det er litt av et skue! Og mystikken rundt linjenes tilblivelse gjør det hele bare mer spennende.

Vi fortsatte dagen med å dra ut i samlet tropp i sandbuggy. Frydefulle hvin og opprømt latter vitnet om at forsamlingen hadde det morro med å suse opp og ned med 350 hestekrefter langs sanddynene! Og da det ble stopp på toppen av en sanddyne for å prøve sandbrett (ørkenens svar på snowboard) var det ingen som sa nei takk.. Hver eneste en raste nedover mens sandføyken sto rundt dem, flere ganger! Som det ble sagt: "Gi oss litt sand, og vi blir som barn igjen"! Og det er det rikelig anledning til her, i denne gedigne sandkassen er det bare å befri sitt indre barn!

Ørkenen er også et merkelig fortryllende sted. Sanddynene som bukter seg i folder og lar seg skulpturere av vinden er naturlige mesterverk. At sand kan være så vakkert.. Goldt, tørt, ubarmhjertig. Men vakkert. Og det ble det også litt tid til å nyte, mens solen gikk ned over sanddynene og farget alt varmt og rødt.

 




SUNDAG 10. OKTOBER

I ettermiddag landet ni nye turdeltakere i Lima, klare for Perus eventyr. Alle er vel på plass, og hviler nå fortjent ut etter den lange flyreisen. I morgen tidlig setter vi kursen mot sanddynene i Ica, sør for Lima. Der venter sol og avslapning, men også fart og spenning!
Anna-Marie

 

NY GRUPPE PÅ VEG TIL LIMA

Anna-Marie har ikkje før sagt farvel til den kjempestore Nordhordlands-gruppa, før ei ny gruppe er på veg. Det er ikkje mykje fritid i denne bransjen... Dei landar i Lima i kveld. Følg med her for oppdateringar.