Dagbok inka trail 16. okt. - 1. nov. 2011

SØNDAG 30. OKTOBER

Saa har vi kommet tilbake til betongjungelen etter et par herlige dager i den groenne jungelen. For et fantastisk hell vi har hatt med vaeret paa denne turen! I dag morges donerte de felste av oss bort regnponchoene - totalt ubrukte - selv etter oppholdet i regnskogen!

Alle elver oest for Andesfjellene foerer til slutt inn i Amazonas og renner saa ut i Atlanterhavet. Saa ogsaa Tambopataelven, som vi naa har besoekt. Den opprinner i Puno ved Titicacasjoen, renner gjennom Peru, Bolivia og Brazil foer den finner havet. Det naermer seg naa regntiden (den tiden det regner mer enn ellers), og elva kommer snart til aa vokse seg mange meter dypere. Men det eneste regnet vi opplevde kom etter at vi laa oss foerste kveld, og det ga seg igjen lenge foer vi sto opp!

I Tambopata-reservatet fins 600 fuglearter, 200 pattedyrarter, 1.200 sommerfuglarter og mer enn 10.000 plantearter. Vi har naa moett noen av dem. Det begynte med en gang vi landet og ankom "jungelkontoret" hvor vi skulle pakke om. To-tre aper slengte seg rundt under taket og lekte seg ved vaskene utenfor toalettet. Én av dem stjal reiselederens hjerte da den kroep opp i fanget, holdt oemt rundt henne og ga henne kjaertegn paa kinnet. Snakk om velkomst! (Og i dag foer vi dro igjen benyttet samme ape sjansen til aa legge an paa flere av reisefoelgets flotte damer).

Vi var ogsaa saa fantastisk heldige aa faa oppleve den utrydningstruede elveoteren paa naert hold. Vi besoekte en innsjoe hvor det bor 4 individer av den sjeldne arten. Noen ganger hoerer vi dem, noen ganger ser vi dem i det fjerne. Men denne gangen kom de like godt svoemmende forbi, mens de nysgjerrige strakte hals som for aa ta oss litt ekstra i oeyesyn! Og da Torgeir like etterpaa fisket en piraya opp av vannet, var det mange som ikke lenger kunne holde frydeshvinene tilbake.

Vi har ogsaa sett flere apesorter, elvesvin, Arapapegoeyer og mange fantastisk vakre sommerfugler. Og vi har moett jungelens medisinmann, sjamanen Honorato, som med vennlighet, varme og lun humor fortalte oss om og viste oss noen av jungelens medisinplanter. Saerlig falt artene ParaPara ("Staa! Staa!") og jungelens Love Potion i smak hos gruppa.

Det var med vemod vi forlot elva og jungelen etter aa ha blitt vekket av broeleapene i dag. Da vi fikk instruks om hvordan vi skulle gaa fra baaten i dag kom spoersmaalet: "Hva hvis vi ikke vil gaa paa land?!"

Men naa er vi i Lima igjen. Det gjenstaar en deilig middag ved Stillehavet i kveld. Og saa en siste sightseeing i morgen, i Limas historiske sentrum, foer vi setter oss paa flyet hjemover.

Det har vaert nok en fantastisk tur i Peru. Med en usedvanlig fantastisk gjeng! Mio, min Mio - tusen hjertelige takk til hver og en av dere for veldig godt reisefoelge! Vi gleder oss til aa ha dere med paa tur igjen!

- Anna-Marie

Foto: Stein Ove Kurseth

TORSDAG 27. OKTOBER

Den offisielle Inkatrail tar oss fram til Machu Picchu paa 4 dager.

Turen starter ved Km 82, som er kalt saa fordi det ligger 82 Km fra Cusco - verdens navle og altsaa Km 0. Den foerste dagen gaar vi forbi smaa gaardsbruk og landsbyer hvor vi foeler at vi blir tatt med 100 aar tilbake i tid. Den foerste natten sover vi ved den siste, lille landsbyen paa ruta - og vi vaakner av en hane som gaar aeresrunde mellom teltene vaare og galer god morgen.

Dag to er den fysisk tyngste, da gaar vi fra 3.000 moh til 4.200. Det er en laaang oppoverbakke, men en fin oppoverbakke. Noen steder gjennom skog, andre steder i aapent lende - og paa veien opp ser vi mange lamaer. Og naar vi vel har kommet opp gaar vi nesten 600 meter ned igjen - til leir nummer to, hvor vi sovner godt til bruset av elva som renner forbi.

Saa kommer dag tre, som er den lengste. Vi gaar foerst opp nok en lang bakke, men paa veien opp stopper vi ved et flott kulturminne fra Inkatiden. Og etter noen hundre meter nedover igjen kommer nok et kulturminne - den utilgjengengelige byen som den kalles - fordi den ligger strategisk plassert med god utsikt, og eneste adgang er via hundre trappetrinn. Saa er det opp og forbi tredje og siste pass paa 3.670 foer vi begynner paa den laange nedstigningen. 1000 hoeydemeter nedover i trappetrinn og lange skraa bakker, men forbi enda flere forbausende og utrolige kulturminner fra Inkatiden. Noen steder er trappetrinnene hugget inn i berget. Fantastisk med tanke paa at de ikke hadde verktoey av metall!

I gaar tidlig, tidlig begynte vi aa gaa siste etappe. Bare 6 km igjen til maalet, men foerst maatte vi forsere "The Gringokiller"... Trappa som kalles saa gaar usedvanlig bratt oppover med kjempehoeye trinn, men heldigvis var det ingen gringoer i vaar gruppe - saa alle kom vel fram til Machu Picchu! Da vi kom til den saakalte solporten laa byen skjult i morgenskodde, men litt lenger ned i bakken dukket den magisk fram mellom taakedottene - og vi fikk avsluttet turen vaar med en fantastisk flott dag i byen paa toppen av fjellet!

Vi har hatt straalende vaer saa og si hele turen. Vi har spist treretters gourmet til baade frokost, lunsj og kvelds. Vi har slitt, vi har nytet og vi har ledd. Det har vaert en fantastisk tur!

Naa har alle dusjet og pakket om igjen, og i dag gaar turen videre til jungelen og nye, spennende opplevelser.

- Anna-Marie

SØNDAG 23. OKTOBER

Saa befinner vi oss i Inkaenes hovedstad: Cusco. Og sola skinner paa oss i dag ogsaa, i denne nydelige, lille byen i Andesfjellene. Skal du besoeke én by i Soer-Amerika noen gang anbefaler jeg virkelig Cusco: Den er en perle blant graastein! Trange, smaa brolagte gater rundt byens flotte hovedtorg. Flott arkitektur, en blanding av gamle Inkamurer og kolonistil. Og rundt ligger de groenne fjellene!

Paa veien hit i gaar besoekte vi et arkeologisk kompleks som kalles Raqchi. Det er et kjempestort kompleks som kanskje var en av de aller helligste Inkastedene bortsett fra Cusco (og kanskje Machu Picchu). Innenfor en fem kilometer lang mur finner vi restene av et gedigent tempel, et stort boligkompleks for de utvalgte i de religioese og adminstrative kastene og 156 lagerbygninger hvor de oppbevarte avlinger fra hele riket: Fisk fra kysten, coca-blader fra Machu Picchu-omraadet, poteter fra soer og mais fra den hellige dal.

Tempelet var sannsynligvis bygget til aere for den oeverste guden i Inkariket: Wiracocha, skaperguden over alle. Han som skapte sola, maanen, vannet, fjellene og menneskene. Tempelet har vaert 92 meter langt og 25,5 meter bredt, bygd av vulkansk stein og adobe (murstein av leire). Den indre skilleveggen har vaert dekorert med det andeanske "korset": Chakana - vi kan fremdeles se merkene etter disse.

Chakana symboliserer tre nivaaer og de tre verdener: En kondor symboliserer oververdenen og gudenes verden. En puma symboliserer menneskenes verden, verden her og naa. Og en slange symboliserer underverden, de doedes verden.

Inkasamfunnet var et svaert religioest samfunn, og de tilba naturguder. Sola oeverst (under Wiracocha), maanen, regnet, torden, fjellene og saa videre. Pachamama (mor jord) maatte behandles med respekt. I morgen tidlig, tidlig skal vi overgi oss til Pachamama - og vandre innover fjellene. I 4 dager skal vi gaa i inkaenes fotspor mot Machu Picchu, inkaenes glemte by og vaar verdensarv. Vi gleder oss!

FREDAG 21. OKTOBER

Kamisaraki! (Hei paa aymara)

I gaar kom vi til Puno ved Titicacasjoen, 3.830 m.o.h. Det ble en veldig rolig kveld for at kroppene vaare skulle faa tid til aklimatisering til hoeyden. Men siden det var store opptog og dansing i gatene (universitetsstudentene hadde en markering) lot nok de fleste seg, med rette, lokke en liten tur ut i gatene for aa se paa folkelivet.

I dag vaaknet vi til straalende sol, og Titicacasjoen laa som et stort speil framfor oss. Det har vaert en perfekt dag for utforsking av de flytende Urosoeyene. Rett utenfor havna i verdens hoeyeste navigerbare innsjoe ligger det nemlig rundt 50 flytende oeyer bygget av Totora-siv. Det var her Tor Heyerdahl kom for aa laere seg aa bygge Kon-Tiki.

I 1947 ble balsaflaaten Kon-Tiki sjoesatt og oppkalt etter en legendarisk sjoefarende solkonge som var felles for det gamle Inkariket og oeyene i Polynesia. Flaaten heiste seil utenfor Callao havn i Lima i Peru, og i loepet av 101 doegn seilte flaaten ca 8000 km over det aapne Stillehavet og strandet på atollen Raroia i Tuamotu arkipelet. Reisen gjorde datidens syn på balsaflaater til skamme og beviste at Polynesia laa vel innenfor rekkevidden til forhistoriske soeramerikanske sjoefarere. Ute paa Uros i dag laerte vi ogsaa at man har funnet Coca-blader og tobakk i magen paa den beroemte mumien av Tutankamón, den egyptiske faraoen. Coca-bladene og tobakken kommer fra Soer-Amerika - noen maa ha fraktet dem til Egypt, og da sannsynligvis sjoeveis.

Men tilbake til Urosoeyene i Titicacasjoen. Her ute bor ca 1000 mennesker i dag, og folket som en gang levde av sanking, jakt og fiske har naa faatt en ny inntektskilde i tillegg: nemlig oss, turistene. Vi oenskes velkommen med sang, skuespill, omvisning i straahyttene deres og inviteres til vennskapelig handel etterpaa. Det er en fascinerende verden de ber oss inn i, og mange av MIO-gjengen tok i dag av seg skoene for aa foele deres element paa huden.

Solen straaler fremdeles. Vaare venner er ute i gatene og beundrer fargerikt haandverk. I kveld staar det enda mere farger og lyder paa menyen, naar vi skal paa folkloristisk danseshow. Puno er hoeyslettenes folkloristiske hovedstad - saa dette er virkelig det rette stedet!

- Anna-Marie

TORSDAG 20. OKTOBER

Naa er vi vel tilbake i Lima etter opplevelsesrike og deilige dager i oerkenen. Ja da, oerkenliv kan vaere riktig saa deilig naar man bor i paradisiske omgivelser som minner lite om oerken! Med lamaer, hester, hoener, hegrer, kalkuner, papegoeyer og paafugler i hagen, pluss karper i dammen under traerne faar man foelelsen av aa vaere i en Edens hage nesten. Det er hotellet vaart i Ica det er snakk om, et flott sted aa hvile litt ut etter en lang-lang reise.

Men tro ikke at vi bare har hvilt! I gaar tok mange av MIO-gjengen turen opp i lufta for aa se de enigmatiske Nazcalinjene med egne oeyne. Under middagen i gaar kveld gikk diskusjonen ut paa hvem som har laget dem og hvorfor. Akkurat det kan du lese litt mer om i referatet fra forrige tur (1.oktober) om du vil.

I dag tidlig tok vi turen ut paa Stillehavets blaa boelger. Det vil si, det var ikke saerlig med boelger - det var rett og slett Stille-havet. Paa vei ut til Ballestasoeyene utenfor Paracas fikk vi skue nok en fascinerende figur i berggrunnen - nemlig den saakalte "Candelabro-figuren". Med en hoeyde paa 120 meter er den en gigantisk geoglyf paa linje med Nazca-linjene. Men i dette tilfellet er det snakk om bare denne ene figuren - ogsaa den unik. Den fins verken representert paa keramikk eller tekstiler fra samme omraade. Og ogsaa her er spoersmaalet hvem laget den, og hvorfor? Og naar?? Den kan se ut som en trearmet kandelaber - derav navnet: El candelabro. Ble den laget av Nazcafolket? Eller aliens? Representerer den kanskje en kaktus? - Vi vet jo at for eksempel i Mexico ble det utvunnet en hallusinogenisk kaktusjuice. Eller er det ei seilemerke? Eller et skattekart? Eller var det kanskje et tegn til frigjoeringskjemperen José de San Martín? San Martín var frimurer, saa kanskje hadde han frimurerbroedre som gjorde tegn til ham at dette var det beste stedet aa starte frigjoeringskampen i Peru? -Det var nemlig her han steg i land i 1820 for aa delta i Perus frigjoeringskamp fra Spania.

Etter aa ha latt oss forundre over nok et mysterium ble vi fullstendig overveldet av det yrende fuglelivet paa Ballestasoeyene. Og over de artige sjoeloevene i havet og paa klippene! Det er nesten ikke mulig aa beskrive hvor mange fugler det er der ute - men det er paa "mange hundre tusenvis"! Vi saa pelikaner, flere sorter skarv, inkaterner, havsuler og supersoete humboldtpingviner - bare for aa nevne noen. Det rike havet gjoer det til et yndet sted - baade for standfugler ("fastboende") og trekkfugler - mer enn 200 arter er registrert i omraadet. Saa det er bare aa ta frem kamera og kikkert - her er mer enn nok aa se paa! Dere der hjemme faar nok se bilder av alt dette naar vi kommer hjem, men for den virkelige opplevelsen maa dere nok ta turen til Peru!

- Anna-Marie

TIRSDAG 18. OKTOBER

Paa soendag landet en glad gjeng i Lima. De fikk en hyggelig velkomst av hundrevis av unge jenter - med hyl og skrik - paa flyplassen.. Vi sier i alle fall at det var oss de hylte for, og ikke Justin Bieber som skulle ankomme med fly samme kveld.. Og sola skinte hele dagen foer de landet - i en by som bare har 1284 timer med solskinn årlig; 28,6 timer i juli og 179,1 i januar (ifoelge wikipedia). Det maa vaere et godt tegn!

En digresjon: At Lima er innhyllet i taake nesten 9 maaneder i aaret tenkte nok ikke den spanske visekongen Fransisco Pizarro paa da han grunnla byen i 1532 - det var nemlig i januar - en av de tre solmaanedene.

Det ble straks klart at dette er en gjeng som kjenner hverandre godt og som trives i hverandres selskap. Stemningen var hoey og god fra foerste stund - saa dette blir nok en veldig bra tur!

Allerede morgenen etter de landet ble de tatt med videre soerover til orkenen i Ica. Perus kystlinje paa rundt 3.000 km bestaar av sand og oerken nesten hele veien. Men denne toerre og smale kyststripen utenfor Andesfjellene er likevel fascinerende fruktbar - takker vaere vannet som kommer i elver fra Andesfjellene.

Vi kastet oss ut i oerkenen med en gang vi kom frem. Alle klatret inn i saakalte sandbuggys - og saa bar det avsted innover sanddynene i hoey hastighet! Hvem trenger vel gaa paa tivoli? Noen fikk litt saare stemmebaand etter alle frydeshylene - men saann er det jo paa tivoli ;-) Vi avsluttet med vin i sanddynene mens sola gikk ned. Aldri foer har jeg sett himmelen saa roed over oerkenen - det var et fantastisk skue.

Velkommen til Peru, Mio med venner!

- Anna-Marie

FREDAG 14. OKTOBER

På søndag flyr haustens andre store Peru-gjeng over Atlanterhavet med kurs mot det heil spesielle og fascinerande landet Peru. Anna-Marie vinkar farvel til den første gruppa, og er klar til å ta i mot den neste for å ta dei med på eit eventyr av ein tur. Følg med på denne sida for å lesa Anna-Marie sine flotte reiseskildringar. Forhåpentlegvis får ho også sendt bilder med jevne mellomrom.
- Jarle

Bilete frå forrige tur (Foto: Anna-Marie Haugen)